Tema: Sverdfisk

sverdfiskvesteralen.jpg

Amatørfotograf Vegard Hilling tok dette bildet av en sverdfisk i spranget fra stuevinduet sitt i Vesterålen, august 2019.

Fotograf: Vegard Hilling / Havforskningsinstituttet

Sverdfisk er en fascinerende skapning og en av de fiskene som vandrer mest i løpet av et år. Den kan svømme helt fra Sør-Afrika til Norge i løpet av én sesong. Det er gjort 36 observasjoner av sverdfisk i Norge i løpet av de siste 50 årene, hvor halvparten er gjort de siste 15 årene.

Det ble utført nye bestandsberegninger av nordatlantisk sverdfisk i Den atlantiske tunfiskkommisjonen (ICCAT) i 2017. For det siste tiåret har de årlige fangstene i gjennomsnitt vært om lag 12 000 tonn. Fangstene har blitt redusert fra tidligere historiske perioder grunnet strengere reguleringer som har bidratt til økt bestandsstørrelse. De fleste dataseriene viser en økt trend i bestandsstørrelse fra slutten på 1990-tallet, men viser samtidig en nedgang de siste få årene. Det er enighet om at det ikke foregår et overfiske på nordatlantisk sverdfisk, men biomassen ligger nå trolig like over eller på biomassen for maksimalt langtidsutbytte (MSY). Bestandsstatus i 2017 er noe mer pessimistisk enn i 2009 og 2013.

Nordatlantisk sverdfisk er en art som har sitt kjerneområde i tempererte og tropiske områder av Atlanterhavet, men som år om annet er blitt fanget helt nord til kysten av Finnmark. Sverdfisken gyter i varme tropiske og sub-tropiske områder gjennom hele året, men mest gytemoden fisk er registrert om vinteren og våren. Ung sverdfisk vokser ekstremt raskt og kan oppnå en vekt på om lag 30 kg allerede etter 3 år, og blir kjønnsmoden mellom 3–6 år gammel.

Amatørfotograf Vegard Hilling tok dette bildet av en sverdfisk i spranget fra stuevinduet sitt i Vesterålen, august 2019. (Foto: Vegard Hilling / Havforskningsinstituttet)

Den største fangede atlantiske sverdfisken hadde en vekt på svimlende 530 kg, og arten er absolutt blant de raskeste predatorene i Atlanterhavet. De jakter vanligvis alene eller i mindre grupper, og spiser nærmest all næringsrik fisk de kommer over i løpet av sine utstrakte nordlige beitevandringer inkludert bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell. Sverdfisken kan også foreta dype dykk basert på resultater fra elektroniske merkeforsøk (pop-up-tags) de siste årene.

Sverdet har en sentral rolle i jakten, men det er fortsatt ikke vitenskapelig dokumentert hvordan sverdfisken egentlig bruker sverdet for å fange fisk på en effektiv måte.

Varmekjære fisker som tunfisk og sverdfisk har vanligvis en kroppstemperatur som, i motsetning til de fleste fiskearter, er høyere enn omgivelsestemperaturen i sjøen. Når disse svømmer til kaldere farvann, må de på samme måte som oss varmblodige mennesker være i bevegelse for å holde varmen. De har behov for å pumpe mye blod gjennom kroppen over kort tid, og spesielt til muskelcellene. Dette er nok en av årsakene til at sverdfisken har utviklet større hjerte enn de fleste andre fiskearter.

Sverdfisk er en sjelden gjest i norske farvann, men har økt i antall de siste årene. Havforskningsinstituttets tidsserie går tilbake til 1967 og inneholder 33 observasjoner av sverdfisk i Norge per 2018. Over halvparten er gjort de siste 15 årene. De aller største og sterkeste kan komme seg så langt nord som til Finnmark.

Hva brukes sverdet til?

Sverdet er egentlig overkjeven. Det kan bli opptil en halv meter langt, og utgjør en tredjedel av sverdfiskens kroppslengde. Sverdet brukes ikke til å spidde byttedyr som man kanskje skulle tro.

Det skarpe sverdet har en sentral rolle i jakten; men vi kan ikke si med sikkerhet hvordan sverdfisken bruker det. En mulighet, som vi har observert på undervannsfilm, er at sverdfisken svømmer rolig bakfra i ytterkanten av en stim med mindre fisk, og lurer dem til å tro at det blanke, grå sverdet er en av naboene. Småfisken har et fintfølende sidelinjeorgan som den bruker til å registrere annen fisk. Sverdfisken manipulerer og isolerer byttet, og leder en eller flere av småfiskene bort fra tryggheten i stimen. Når småfisken oppdager faren, er det ofte for sent å svømme tilbake i stimen; sverdfisken sluker byttet i én hurtig bevegelse. 

En annen teori, som også kan studeres under vann, er at sverdfisken veiver rundt med sverdet i stimen. Slik kan den skade, svimeslå eller – dersom det blir en fulltreffer – drepe fisken den treffer. 

En god hale er viktig

Den store v-formete halen og den smale haleroten sørger for at sverdfisken får maksimalt med kraft og skyv framover.

I løpet av den 3–4 måneder lange beitesesongen kan sverdfisken svømme fra Sør-Afrika til Nord-Norge og tilbake – en tur retur på over 15 000 kilometer. Men sverdfisken er ikke bare en dyktig langdistansesvømmer; den kan også snu på en femøring og raskt komme opp i fart. Slik klarer sverdfisken å overraske selv hurtig stimfisk; enten den jakter alene eller i mindre grupper. Sverdfisken er ingen utpreget stimfisk, men jakter mest alene eller i mindre grupper. Det er dermed viktig at hver enkelt sverdfisk har spesielle egenskaper som gjør den til en supereffektiv jeger i de åpne vannmassene. Sverdfisken jakter både på hurtige blekksprutarter og stimfisk som sild og makrell.

Den store v-formede halen er viktig; den gjør at sverdfisken kjapt får opp farten gjennom eksplosiv akselerasjon og kan raskt endre retning etter hvor stimen beveger seg. Mellom sverdet og halen har sverdfisken en slank, føyelig kropp. Det store hjertet sørger for at det kommer nok blod ut i den strømlinjeformede kroppen. Kombinasjonen av en stor v-formet hale og smal halerot sørger for at sverdfisken får maksimalt med kraft og skyv framover. Sverdfisken kan bevege halen i store buer og med hurtig frekvens. Slik oppnår den høy toppfart samtidig som den raskt kan endre kurs i jakt etter byttedyr, som ofte også er raske og flinke til å manøvrere.    

Mellom sverdet og halen har sverdfisken en slank, føyelig kropp. Det store hjertet sørger for at det kommer nok blod ut i den strømlinjeformede kroppen. Forbrenningen er høy og sverdfisken trenger derfor mye mat. Bare i løpet av de tre–fire første leveårene kan sverdfisken nå en vekt på 50 kilo. Det betyr at sverdfisken ikke kan være kresen i matveien, og forklarer langt på vei hvorfor den gir seg i kast med så lange vandringer i jakten på mat.