Komplisert genetikk hos fisk i marint miljø

sei2_i-huse_2010.jpg

Ny doktorgrad: Atal Saha holder prøveforelesning og forsvarer avhandlingen sin for Ph.d-graden i naturvitenskap i offentlig disputas på NFH-bygget i Tromsø onsdag 4. mai om komplisert genetikk hos fisk i marint miljø.

Prøveforelesning kl. 10:15–11:00: The post-Pleistocene re-colonization of the North Atlantic by commercial teleosts
Disputas kl. 12:15-15:00: Genetic complexity in the marine environment: Population genomics of saithe (Pollachiusvirens), Greenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides), beaked and golden redfish (Sebastes mentella and S. norvegicus) in the North Atlantic

Atal Saha

Atal Saha

Beskrivelse:

I dette arbeidet undersøker jeg den genetiske kompleksiteten i fire kommersielt utnyttede marine fisk i det nordlige Atlanterhav: sei (Pollachius virens L.), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) pluss snabeluer og vanlig uer (Sebastes mentella og S. norvegicus). Resultatene for hver av artene ble brukt til

1) å teste samsvaret mellom nåværende forvaltningsenheter og det som på grunnlag av genetiske data kan kalles biologiske enheter, og
2) til å studere effektiviteten av  nye molekylpgenetiske metoder (kalt SNP) sammenlignet med mer konvensjonelle metoder for å måle genetisk ulikhet innen og mellom fiskebestander.
 
Studien baserer seg på analyser av et stort antall fisk i Nord-Atlanteren ved hjelp av to molekylær-genetiske metoder, SNP (singel nukleotid polymorfi) og mikrosatellitter (repetisjon av korte DNA-sekvenser). Resultatene viser at alle de fire artene er delt opp i biologisk adskilte bestander. Det ble funnet fire bestander av sei og to av blåkveite. For snabeluer viste dataene at arten er delt opp i tre genetisk adskilte bestander i dette området. For vanlig uer tyder resultatene på at det eksisterer tre hittil ikke-anerkjente kryptiske arter. Studien gir således støtte for at store marine fiskebestander er genetisk mer oppsplittet enn man tidligere antok. Resultatene viser videre at i mange tilfeller består de nåværende forvaltningsenhetene av en blanding av genetisk ulike bestander. Disse funn bør kunne anvendes for å definere forvaltningsenheter som bedre sikrer en bærekraftig utnyttelse av kommersielle fiskearter. Denne studien viser også at de nyeste molekylærgenetiske metodene har et stort potensial med tanke på å sikre viten både om evolusjonær historie og dagens genetiske struktur hos en rekke arter.

Veiledere fra Havforskningsinstituttet har vært Torild Johansen og Benjamin Planque samt Svein Erik Fevolden fra UiT.