I det nylig gjennomførte FHF prosjektet FISHWELL ble det gjort en systematisk gjennomgang av mulige velferdsindikatorer som kan være aktuelle for oppdrettslaks og regnbueørret, og prosjektrapportene har gitt næringen et rammeverk og en «verktøykasse» til praktisk bruk for registrering av fiskevelferdsindikatorer (Noble et al. 2018).
Prosjektet har gjennom å løfte fram kunnskapsgrunnlaget også angitt viktige kunnskapshull. Et av dem er en nærmere evaluering av hvilke indikatorer som er best egnet for å få på plass en helhetlig og rutinemessig velferdsvurdering i sjøanlegg, og hvordan slike registreringer bør standardiseres i praksis for at data skal bli gode nok.
Havforskningsinstituttet, sammen med norske og nederlandske samarbeidspartnere, har tidligere utviklet en standardisert og formalisert metode for overvåking av velferd kalt SWIM (Salmon Welfare Index Model) som er publisert i fagtidsskrifter (Stien et al. 2013; Pettersen et al. 2014; Folkedal et al. 2016), og som har vært i bruk til forskningsformål i flere år og gitt nyttige erfaringer og et godt grunnlag for å utvikle en standardisert fiskevelferdsvurderingsmetode for oppdrettsnæringen. De største utfordringene her er å utvikle en gjennomførbar protokoll med indikatorer som gir en, valid, representativ, repeterbar og objektiv beskrivelse av velferden til det store antallet fisk i anleggene.
En standardisert protokoll for rutinemessig evaluering av velferd bør i tillegg til å oppfylle disse kriteriene være lett og ikke altfor tidkrevende å følge. I Laksvel-prosjektet følger vi oppdrettsanlegg i Vestland, Trøndelag, Nordland og Troms, i nært samarbeid med oppdretterne og de tilknyttede fiskehelsetjenestene. Etter hvert besøk med velferdsevaluering blir erfaringene diskutert, og svakheter ved protokollen justeres før neste besøk. På denne måten vil den endelige protokollen være utprøvd og kvalitetssikret både med tanke på hvor godt evalueringen gjenspeiler velferden til fisken og på gjennomførbarhet.
Publisert: 30.06.2020
