Svakere utsikter for reke i sør

R:\info\Grafisk produksjon\HI særnummer\Særnummer2016\Havforskningsrapporten 2016\4 RESSURSENE Folder\Links\reketokt2010_Foto_ØPaulsen-103.jpg

Kronikk i Fiskeribladet 11. mai: I år må rekefiskerne i Skagerak og Nordsjøen belage seg på litt lavere fangster enn i fjor. De vesentligste årsakene er lavere gytebestand sammenholdt med litt dårligere rekruttering av småreker og økt fangst i 2017.

I oktober 2017 kom ICES med et foreløpig kvoteråd på 10 475 tonn for 2018-fisket. Dette rådet ble oppdatert i februar da helt ferske data fra Havforskningsinstituttets reketokt var innhentet. Dessverre gikk rådet ned i forhold til det foreløpige, og det endelige rådet for 2018 ble 8 571 tonn. Den endelige kvoten ble fastsatt til 8 900 tonn etter forhandlinger mellom Norge og EU i april.

Tall for norsk utkast

2018-rådet fra ICES er basert på samme metodikk som i foregående år, men nytt av året er at Havforskningsinstituttet for første gang har beregnet norsk utkast basert på norske tall, og ikke dansk utkastrate som i tidligere år. Det beregnete norske utkastet for 2017 ble dermed noe høyere. Effekten av den nye utkastberegningen på rådgivningen er relativt liten: Bare 15 prosent av nedgangen skyldes bruken av forbedrede utkasttall, mens det meste av nedgangen i rådet er forårsaket av lavere gytebestand og dårligere rekruttering av småreke.

Forskjellen på fangst og landing

For å kunne beregne bestandens utvikling er det viktig å få et best mulig tall på det kvantum som fiskes hvert år. Fangster består av landet fangst og eventuelt utkast. EU innførte et landingspåbud for reker i 2016, og Norge har hatt et utkastforbud i mange år. Det betyr at det er forbudt å kaste reker tilbake på sjøen i alle de tre skandinaviske landene. Hvor mye som fortsatt kastes ut, blir dermed et vanskelig spørsmål. Godt samarbeid med næring, kystvakt og Fiskeridirektoratet har nå gjort det mulig å beregne et norsk utkast. Vi har tatt prøver fra fangstene rett etter at de kom opp av sjøen og sammenlignet med prøver fra det som ble landet. Forskjellen i størrelsessammensetningen av rekefangstene på fangsttidspunkt og landingstidspunkt indikerte at det hadde vært et utkast. En slik forskjell er funnet i alle de tre lands fiskerier; det er færre små reker i landingene enn i fangstene.

Mer presise utkastberegninger

Det foregår utkast i rekefisket, og det vil alltid være en viss usikkerhet i estimatene på størrelsen av dette utkastet. Utkastberegningene bidrar likevel til å øke presisjonen i rekrutteringstallene, og gir dermed et langt bedre utgangspunkt for å gi råd om hvor mye man bør fiske. Rådgivningen tar utgangspunkt i en målsetting om å maksimere utbyttet fra fisket. I et fiskeri med utkast vil utbyttet selvfølgelig være lavere. Havforskningsinstituttet er ikke fornøyd med presisjonen i dagens utkastberegninger og vil øke innsatsen for å gjøre dem bedre. Det vil selvfølgelig skje i samarbeid med næringen.

Seleksjonsinnretninger reduserer problemet

Akkurat som for fisk virker det fornuftig å fiske reker som har utnyttet sitt vekstpotensial og å unngå å fiske yngel og ett år gammel reke. Det er betydelige praktiske utfordringene med å få til dette. For oss ser det ut til at næringen tar utkastproblematikken på alvor. Sammen med forskere eksperimenterer fiskerne med sorteringsrist, firkantmasker, bruk av lys og kortere trålsekk for å sortere ut småreker under tråling på bunnen. Noen fartøy har tatt i bruk slike seleksjonsinnretninger på mer eller mindre permanent basis. Andre vil ha langt større innblanding av småreke med tilhørende redusert økonomisk verdi av sin fangst. I slike situasjoner er det fristende å kvitte seg med den delen av fangsten som er dårlig betalt. Dessverre er det per i dag ikke mulig å registrere bruk av seleksjonsinnretninger i loggbøkene, og vi har derfor ingen oversikt over bruk av selektive trålredskaper i det norske rekefisket. Det er viktig å arbeide videre med måter å unngå å fiske undermåls reke fordi dette reduserer verdiskapningen.