Tilrår kongekrabbekvote på 1400 tonn i 2019

Paralithodes camtschaticus 06-15 (8).jpg

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2019 settes til 1400 tonn. (Foto: Erling Svensen)

Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler at kongekrabbekvoten for 2019 settes til 1400 tonn. Årets kvote er på 1750 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

I fjor anbefalte HI at kongekrabbekvoten for 2018 ble satt til 1250 tonn, men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) valgte å plusse på 500 tonn i den endelige kvoten. Fram til 15. oktober i år ble det fiska vel 1500 tonn.

– Våre undersøkelser viser at kongekrabbebestanden har gått noe ned i det kvoteregulerte området, og beskatninga de siste årene har vært på et nivå som kan gi større variasjon i fangstene og dermed redusert langtidsutbytte, sier havforsker og bestandsansvarlig Jan H. Sundet.

Tosidig forvaltningsmål

Nærings- og fiskeridepartementet har definert et tosidig forvaltningsmål for kongekrabbebestanden.

– Innenfor det kvoteregulerte området skal det opprettholdes et langsiktig kommersielt fiskeri. Samtidig skal spredninga vestover begrenses til et minimum. Vest for Nordkapp skal bestanden holdes på lavest mulig nivå gjennom fritt fiske. Dermed må kvoterådet være ei avveiing mellom målsettingene om «liten spredning» og «stabilt og produktivt fiske», sier Sundet.

Mindre bestand

Resultatene fra forskningstoktene de siste årene viser at kongekrabbebestanden har gått ned i det kvoteregulerte området. I 2015 var kongekrabbekvoten på 1040 tonn, og i både 2016 og 2017 ble kongekrabbekvoten satt til 2000 tonn. I år er den på 1750 tonn.

– Større kvoter har ført til økt fiskepress og økt dødelighet og vi mener altså at kvoten for 2019 bør settes til 1400 tonn for å oppfylle målsettinga om forutsigbarhet og et stabilt langsiktig fiske i det kvoteregulerte området, understreker Sundet.

Lite krabbe i vest

Stort fiskepress i det kvoteregulerte området bidrar samtidig til at forvaltningsmålet om minst mulig spredning blir lettere å overholde, fordi det begrenser spredningspotensialet vestover.

– Samtidig fører det til redusert bestand og dermed økt variasjon i framtidig utbytte fra fiskeriene, sier Sundet.

Vest for Nordkapp er det fritt fram å fiske krabbe, og toktresultatene viser at spredninga vestover ikke har endra seg vesentlig sia 2010.

– Det frie fisket og desimeringsfisket vest for Nordkapp ser dermed ut til å ha effekt, konkluderer Sundet.

Redusert gytebestand

I kvoterådet slår HI fast at gjennomsnittsstørrelsen og mengden av kjønnsmodne hunkrabber er redusert etter oppstarten av det kommersielle fisket og etter at det ble innført kvote på hunkrabber i 2008.

– Endringen i minstemålet på hunkrabber fra 130 til 120 millimeters ryggskjoldlengde vil ytterligere bidra til å redusere gytebestanden av hunkrabber. Dette kan over tid få negative konsekvenser for framtidig rekruttering, heter det.

HI viser også til forskning som viser at kongekrabba kan forandre bunnfaunaen ved at artssammensetningen endres.

– Store individer av arter som muslinger og sjøstjerner forsvinner. I tillegg reduseres biomassen av bunnfauna. Det kan også skje strukturelle endringer i bunnsedimentet som forringer leveforholdene for enkelte viktige arter i stoffomsetningen på bunnen, understreker Havforskningsinstituttet.