Tema: Kongekrabbe

  • HI-010107.jpg

    Kongekrabben befinner seg langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-013496.jpg

Kongekrabben er en av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste arten i Barentshavet.

Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet og har vært her i snart 50 år. Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Siden har den spredd seg østover og vestover langs kystlinjen og utover i åpne havområder i det sørlige Barentshavet, og har nå kommet for å bli. Undersøkelser har dokumentert at i områder hvor krabben har vært i store mengder over lang tid, har den betydelige effekter på bunnøkosystemene. Kongekrabben er en verdifull ressurs og danner grunnlag for et omfattende kystnært fiskeri i Øst-Finnmark. På russisk kalles den kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabben tilhører klassen krepsdyr (Crustacea) og ordenen tifotkreps (Decapoda). Krabbens opprinnelige utbredelsesområde er Kamtsjatka-halvøyen i det nordlige Stillehavet.

Kongekrabbens biologi

Kongekrabben lever på grunne områder frem til ryggskjoldet er ca. 50 millimeter langt, da er den ca. 2–3 år. Etter hvert som krabben vokser, søker den ned på dypere vann. Larvefasen i forkant av bunnslåingen er antatt å være ca. 1–2 måneder.

Parringen foregår på grunt vann om våren, da vandrer hannkrabber og hunnkrabber opp fra de dypereliggende områdene. Etter at parring, gyting og klekking er avsluttet, vandrer krabbene ned på dypt vann igjen og oppholder seg der til neste år med ny runde med parring. 
 
Dietten til krabben varierer med krabbestørrelse og dybde. Larver beiter på plante- og dyreplankton, juvenile beiter på diatomeer, protozoa, hydrioder, krabber og andre små bunndyr. Voksne krabber beiter på ulike børstemarker, muslinger, snegler, slangestjerner, sjøstjerner, kråkeboller, fisk og alger, og kan derfor kalles altetende. Som populasjon er kongekrabben altetende, mens individene kan være spesialiserte på utvalgte byttedyr.
 
Hannkongekrabben vokser seg større enn hunnkongekrabben, og kjønnet deres kan avgjøres ved å undersøke bakkroppen som ligger på undersiden av krabben. Hannkrabben har en trekantet symmetrisk lapp, mens hunnkrabbens lapp er vid og asymmetrisk og dekker det meste av undersiden. Det er under denne buklappen hunnkrabben gjemmer eggene sine.
 
Krabben er et krepsdyr og vokser rykkvis ved å skifte det ytre skallet. Like etter skallskiftet vil den være myk, lite bevegelig og dermed mer utsatt for eventuelle fiender. Årstiden for skallskiftet varierer med alder og kjønn. Små krabber skifter oftere skall enn store, og store hanner skifter skall med mange års mellomrom. 
 
Hunnkrabber må skifte skall i forbindelse med gytingen og parringen. Hunnen er derfor avhengig av beskyttelse fra en hannkrabbe som gjerne er ganske mye større enn henne selv. Ofte kan parringen foregå ved at hannkrabben tar tak i hunnen med kloa og bærer rundt på henne til hun er klar til å skifte skall. Etter at han har hjulpet henne av med det gamle skallet, kan hun legge ut nye egg og befruktning av disse kan skje. Hunnene bærer med seg eggene festet under bakkroppen i opptil 11 måneder fra de befruktes til de klekkes. En gjennomsnittlig stor hunnkrabbe kan ha 130 000 til 165 000 egg. Antall egg varierer med individets størrelse og det kan være forskjeller som skyldes geografiske variasjoner.

Status, råd og fiskeri

Kongekrabbe i norsk sone forvaltes av norske myndigheter. Havforskningsinstituttet kartla bestanden av kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst av Nordkapp og områdene vest for 26°Ø høsten 2017.

Norske myndigheters forvaltning av kongekrabbe har to målsettinger: 1) å opprettholde et langsiktig fiskeri innenfor et avgrenset område i Øst-Finnmark, og 2) begrense spredningen av kongekrabbe utenfor dette området. 

I bestandsrådgivningen på kongekrabbe brukes en produksjonsmodell som beregner relativ bestandsstørrelse og utbytte (i tonn) ved forskjellige bestandsstørrelser. Fiskedødeligheten har økt de siste årene, og ligger over nivået som driver bestanden mot Blim. Dette bidrar til å redusere risikoen for videre spredning ut over kvoteregulert område.

Fiskeri

Kongekrabbe fiskes med teiner, hovedsakelig i fjordene og i kystnært farvann langs Øst-Finnmark. I 2017 deltok i alt 539 fartøyer i det kvoteregulerte fisket. Kvoten var på 2000 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber. Fangsten per 31. desember 2017 var ca. 1780 tonn. Utenfor det kvoteregulerte området er det fritt fiskeri.

Nøkkeltall:

Kvoteråd 2018: Kvoten bør ikke overstige 1250 tonn hannkrabber.
Kvote 2017: 2000 tonn
Fangst 2017: Ca. 1780 tonn

 

Reguleringer av det norske kongekrabbefisket

Informasjon om gjeldende reguleringer finnes på Fiskeridirektoratet sin nettside.