Van-der-Meeren-med-båt-bak-.jpg

Det første Terje van der Meeren gjør ved hvert stopp er å sjekke hvor mye bifangst som er i rusene.

Fotograf: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Undersøker torsk nær oppdrettsanlegg

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

– Én lyr og én bergnebb.

Terje van der Meeren slipper de to fiskene forsiktig ut i sjøen før han på nytt tar håven oppi bøtten med bifangst.

– Én lyr, én sei og én piggulke.

Mens det blåser kuling i kastene og drypper noen regndråper, sitter forskeren i baugen på den 20 fot store båten og teller hvor mye bifangst som er kommet i rusen. Bakerst noterer tekniker Michal Rejmer ned all fangsten.

Forskerne bruker åleruse fordi de er særlig interessert i å få tak i årets yngel. Disse er så små at de vil kunne unnslippe de store maskene i torskerusen. (Foto: Anders Jakobsen)

Tøft vær

Det er imidlertid torsken i rusene som er mest interessant for forskerne fra Havforskningsinstituttet (HI). Arbeidet er nemlig en viktig del av ICOD-prosjektet, som studerer torsk ved Smøla over tid. Forskerne vil finne ut hvordan etablering av oppdrettsanlegg nær torskens gyte- og oppvekstområder vil påvirke fiskens vandringsmønster, gyting og rekruttering.
 
– To, fem, to, null, sier van der Meeren, mens Rejmer noterer ned vekten på torsken.

Alle torskene som kommer om bord må en kjapp tur innom målebrettet. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

 

Denne dagen skal van der Meeren, Rejmer og den lokalkjente båtføreren Bernt Tysnes innom 13 rusesett på østsiden av Smøla. Totalt har forskerne 30 rusesett stående i sjøen, der hvert sett består av to åleruser i lenke. 13 av dem står ved gytefelt nær to oppdrettsanlegg, og det er tallene fra disse som er mest interessante. De resterende står på den andre siden av Trondheimsleia og er kontrollområder, uten oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet.

– Hvert rusesett skal stå i sjøen i to dager, forteller van der Meeren.

– Men noen ganger gjør vær og vind at de må stå lenger.

Økt bruk av kysten

Med en voksende akvakulturnæring kan områdene langs kysten bli utsatt for større konkurranse mellom fiskeri, akvakultur og andre interesser.

– Derfor er det viktig at vi vet mer om hvordan de ulike aktivitetene påvirker økosystemet langs kysten, sier van der Meeren, som også er på Smøla om våren for å samle torskeegg under gytingen.

 

Hver torsk slippes ut igjen rett etter måling og veiing. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

 

Arbeidet til HI-forskeren er en del av et stort prosjekt. På gyteområdene og ved flere oppdrettsanlegg i undersøkelsesområdene har forskerne plassert ut 34 lyttebøyer. De vil registrere bevegelsene til 369 torsk som er merket med en liten akustisk sender.

– Dermed vil vi lære mer om hvordan torsken beveger seg i nærheten av oppdrettsanlegg. Oppsøker noen av dem merdene, eller prøver de å unngå dem, sier van der Meeren.

Sammen med oseanografiske modeller for havstrømmer og informasjon fra eggtoktene om våren, gir disse lyttepostene forskerne bedre forståelse av vandringsmønsteret til kysttorsken.

Verdifulle tidsserier

Ved hvert av de 13 stoppene forskerne drar innom denne dagen er det «same procedure». Først tar de fangsten ut av rusene og legger dem i et kar med saltvann. Fordi det ofte er mye vind i området, får van der Meeren båtfører Tysnes til å kjøre dem i le ved nærliggende holmer der det er kort vei til skjul for fisken som slippes ut igjen. Det er dessuten enklere å arbeide når båten vugger litt mindre.

Man må tåle vann og vind når man fisker med ruse om høsten. (Foto: Anders Jakobsen)

 

Etter at bifangsten er talt opp og sluppet ut, sjekker de om torsken er merket fra før. Deretter veies og måles den før den slippes uti igjen. Neste dag gjør de det samme i et av de andre områdene de overvåker, og sånn holder de på i tre uker hver høst frem til 2020.

– Dette har vi holdt på med siden 2015. Ved å gjøre dette systematisk i det samme området over flere år får vi verdifulle tidsserier som gjør at vi kan se endringer over tid, sier van der Meeren.

I tillegg tar forskerne genetiske prøver av i alt 200 torsker.

– Dette kan fortelle oss om det er ulike typer torsk som benytter gyte- og oppvekstområdene ved anleggene. Vi vet jo ikke om vandrende torsk har en annen atferd enn stasjonær, lokal torsk, sier HI-forskeren.

 

Kontakt