Rekene trives nesten overalt

Pandalus borealis AA 09-07.JPG

Dyphavsreke

Fotograf: Erling Svensen

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

En kunnskapsoppdatering om hvor dypvannsrekene er utbredt langs kysten, viser at det finnes reker også utenfor de registrerte kommersielle rekefeltene. Det er på disse feltene fisket etter reker foregår.

- Reketrålerne har bare lov til å tråle i områder dypere enn 170 meter, dermed er ikke områder som er grunnere registrert som rekefelt selv om det kan være mye reker der, sier Søvik.

Rekene bruker hele vannsøylen, for eksempel er det kjent at de gjennomfører vertikale vandringer. På dagtid står rekene på bunnen, mens de svømmer opp mot overflaten for å beite på plankton om natten.

Liker bløtbunn

Reker trives på bløtbunn med bløt leire eller slam.

- Dyphavsrekene, altså de rekene vi gjerne spiser om sommeren, trives best på bløtbunn. Unntaket er når hunnene skifter skall i forbindelse med gyting og klekking, da kan det se ut som de trekker til steinbunn.

I tillegg påvirker temperatur og hvor salt sjøen er:

- Vi finner dyphavsrekene fra 50 til 500 meters dyp, de tåler vanntemperaturer fra minus 1,5 °C til 12 °C og foretrekker salt vann. Når det gjelder temperatur, har rekene sannsynligvis tilpasset seg de lokale miljøforholdene. Vi tror at en reke fra Nordsjøen ville hatt problemer med å overleve og vokse i det kalde vannet nord i Barentshavet, sier Søvik.

Hva bestemmer utbredelse og tetthet?

Tilgang på mat og predatorer avgjør i utgangspunktet hvor mye reker det er i et område. I tillegg påvirker fiskepress tettheten av reke, og det er også undersøkelser på gang for å se om utslipp fra oppdrettsanlegg har effekt.

- Reker spiser blant annet dødt materiale, dermed er innholdet av organisk materiale i bunnsedimentet med på å bestemme tettheten av reker på rekefeltene.

Rekebarna kan flytte

Nye reker klekker fra egg som hunnene bærer under bakkroppen hele vinteren. Etter klekking kalles de larver fram til de slår seg ned på bunnen etter 2-3 måneder og flere skallskifter.

Reke-eggene (rognen) klekker om våren, men tidspunktet er avhengig av temperaturen i sjøen. Dermed varierer klekketiden mellom ulike områder. Rognen klekker senere nordpå sammenlignet med for eksempel Nordsjøen.

Mens de er larver, driver rekene dit strømmen fører dem. Dermed kan de havne i et helt annet område enn der de klekket, og på den måten bidra til genutveksling ved at de vokser opp og får egg med en «lokal» reke.

Kartlegger rekene i Porsangerfjorden

Det er nylig gjennomført en kartlegging av rekebestanden i Porsangerfjorden. Resultatene her viser at det også finnes mye reker innerst i fjorden – i et område som er for grunt for reketråling.

- Her ser vi at rekene trives i et grunt område med mudderbunn, og i veldig kaldt vann. Tettheten er svært høy. Det skyldes at bestanden har vært ufisket frem til ganske nylig, og at det ikke ser ut til å finnes predatorer her.