HI-illustrasjon med internasjonalt gjennomslag

  • Fisk på flyttefot, tettere1.jpg

    Havforskningsinstituttets tydeliggjøring av hvordan fiskkesamfunnenen i Barentshavet har flytta seg mot nordøst.

  • Fisk på flyttefot, opprinnelig.jpg

    Den opprinnelige illustrasjonen som ble publisert i Nature Climate Change.

  • Fisk på flyttefot m. kvit kant.jpg

    Denne illustrasjonen har gått sin seiersgang i forskerverdenen. Opprinnelig var det en HI-illustrasjon som Climate.gov har videreutvikla.

  • Maria, Raul og Michaela, nett.jpg

    Maria Fossheim (t.v.) sammen med to av medforfatterne på den aktuelle artikkelen, Raul Primicerio og Michaela Aschan ved UiT Norges arktiske universitet.

    Fotograf: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet

Der så hun den igjen. Illustrasjonen som viser hvordan fiskesamfunn flytter seg mot nordøst i Barentshavet – denne gangen i Berlin, på ministermøtet om forskning i Arktis.

I mai 2015 publiserte havforsker Maria Fossheim en artikkel i forskningstidsskriftet Nature Climate Change sammen med flere kolleger. Der påviste de hvordan fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg mot nordøst fordi temperaturen i havet stiger. Artikkelen inneholdt en del figurer som underbygde funnene til Fossheim og kollegene hennes.

– Det var ganske detaljerte tegninger som var vanskelig å tolke for et utrent øye. Dessuten kan mange detaljer føre til at man mister det store bildet av syne, sier Fossheim.

Tydeliggjøring

I første omgang laga Fossheim en populærvitenskapelig illustrasjon som tydeliggjorde den generelle utviklinga i Barentshavet sammen med kommunikasjonsavdelinga i Havforskningsinstituttet. Den ble brukt av blant andre Aftenposten og Nordlys.  Den nye illustrasjonen tydeliggjorde den generelle utviklinga i Barentshavet.

– Kort sagt hadde vi funnet ut at det hadde skjedd ei betydelig forflytning av fiskesamfunn i Barentshavet fra 2004 til 2012. Såkalte atlantiske arter hadde spredt seg inn i det sentrale Barentshavet, artene i det sentrale Barentshavet hadde flytta mot nordøst, mens de arktiske artene i nord blir pressa enda lenger nordover. De aller fleste arktiske artene lever på ganske grunt vann. Derfor kan de ikke flytte ut i det dype Polhavet når temperaturene stiger. På den måten blir leveområdet deres redusert, sier Fossheim.

Likevel ble det ikke fart i sakene før artikkelen om fisk på flyttefot ble invitert til å være short story i Arctic Report Card. Da lagde Climate.gov (pressekontoret til det amerikanske havforskningsinstituttet NOAA) en ny versjon av illustrasjonen.

Tatt av

Den populærvitenskapelige versjonen ble etter hvert brukt av flere norske medier, både aviser og tidsskrifter. Og i begynnelsen av 2016 ble artikkelen gjengitt i State of the Climate in 2015, en rapport som oppsummerte de globale klimaendringene og ble gitt ut av American Meteorological Society. Deretter tok det helt av.
Det er her ministermøtet i Berlin kommer inn. Åpningstaler for den vitenskapelige delen, Sandy Starkweather fra  NOAA, brukte illustrasjonen som første bilde på hva som skjer i Arktis som følge av klimaendringer. I tillegg fant Fossheim den i det tyske tidsskriftet Bild der Wissenschaft, i en artikkel om Artenes vandringer (Völkerwanderung der Arten).

– Illustrasjonen blir stadig vekk brukt i artikler eller presentasjoner som handler om klimaendringene og følgene de får i Arktis. Det er både interessant og hyggelig at den har slått så godt an i forskerverdenen, sier Fossheim.

Illustrasjonen har vært med på å bidra til at artikkelen per i dag har over 200 vitenskapelige siteringer, noe som er langt flere enn gjennomsnittet for artikler publisert i denne journalen (cirka 22 etter fem år).

– Gratulerer!

– Gratulerer med svært god formidling!  – sier Havforskningsinstituttets kommunikasjonsdirektør Torny Aarbakke

– Når forskning er i samhandling med kommunikasjons- eller journalistisk bearbeidelse, skjer det ofte noe magisk. Selve kjernen i forskningen beholdes, men forskernes funn trer frem på en måte som gjør at folk forstår.  Denne respektfulle kunnskapsdelingen er utrolig viktig for et demokratisk samfunn som i stor eller liten grad skal agere på forskernes funn. Det kan være enkeltpersoner – det kan være politikere eller bedriftsledere. Alle har vi en rolle og fra ulike ståsteder kan økt forståelse gi sterk samhandling, sier Torny Aarbakke som legger til at visuell kraft aldri må undervurderes.

– Hjernen vår leser bilder 600 ganger raskere enn tekst, sier hun og gir nok en applaus til Maria og dem hun har jobbet sammen med.