Loddetoktet: Fant mest lodde utafor Vest-Finnmark

IMG_8266.jpg

Havforskerne fant mest gytemoden lodde utenfor Vest-Finnmark under loddetoktet. (Foto: Jostein Røttingen / Havforskningsinstituttet)

Havforskerne fant mest gytemoden lodde utafor Vest-Finnmark under loddetoktet. Samtidig prøvde de ny metodikk for å kartlegge innsiget av gytelodde. Loddemengden i toktområdet ble beregna til litt under 300 000 tonn.

– Toktet var også et prøvetokt som tok sikte på å forbedre metodikken som brukes for å overvåke innsiget av gytelodde, sier havforsker Georg Skaret. Han er bestandsansvarlig for lodde ved Havforskningsinstituttet (HI).

Det har tidligere vist seg å være metodisk krevende å overvåke innsiget av gytelodde, og det er første gang siden 2009 at Havforskningsinstituttet prøver ut dette. I årets utprøvingstokt ble overvåkningsstrategien fra gytetoktet på NVG-sild i stor grad fulgt.

– Jeg mener at toktet var vellykka, men vi må fortsette å utvikle metodikken, sier Skaret.

To fartøy

Toktet starta i Tromsø 4. mars og ble avslutta i Kirkenes den 17.03. Héctor Peña var toktleder om bord i leiefartøyet «Vendla». I tillegg var «Rødholmen» leid inn for å være «speiderfartøy».

– «Rødholmen» gikk fra Tromsø fire dager før «Vendla» og gjennomførte akustiske registeringer av lodde, mens vi kom etter og utførte samme type akustiske målinger. I tillegg gjennomførte vi på «Vendla» 22 trålhal for å ta prøver av lodda og sjekke om det var samsvar mellom det vi så på ekkoloddet og sonaren – og mengden lodde i sjøen. Fireåringene dominerte i gytebestanden, men vi fant også en del tre- og femåringer, forteller Peña.

Toktet dekte et område som strekker seg fra kysten og 50 nautiske mil ut i havet.

 

De 100 høyeste loddeverdiene på ekkoloddet til "Vendla".

 

Nesten likt i vest, avvik i øst

I rapporten etter loddetoktet kan en lese at «Rødholmen» og «Vendla» registrerte omtrent like mye lodde utafor Vest-Finnmark, mens det var ulike registreringer i øst.
– Vi om bord på «Vendla» dekka områdene i vest tre dager etter «Rødholmen». I øst registrerte «Rødholmen» mer lodde enn oss. Da var tidsforskjellen mellom dem og oss på åtte dager. Sannsynligvis har lodda i øst gytt seg ferdig i dette tidsrommet. Mesteparten av lodda dør etter gyting, og da ser vi den heller ikke på de akustiske instrumentene, sier Peña.

Omtrent 300.000 tonn

Loddemengden i toktområdet er beregnet til 298 000 tonn med ei måleusikkerhet på 23 %. Rådet for lodde baserer seg på økosystemtoktet i fjor høst, og da viste gjennomsnittsverdien av bestandsframskrivningen en gytebiomasse per 1. april på 317 000 tonn. Med usikkerheten inkludert, viste beregningene en 11% risiko for at bestanden ville være under 200 000 tonn, og i tråd med forvaltningsplanen tillater en da ikke åpning for et fiskeri.

Ti år sia sist

Det er ti år sia forrige gang Havforskningsinstituttet gjennomførte et gytetokt for lodde, og Peña ser ikke bort fra at det kan bli tilsvarende tokt i framtida.
– Vi har høsta noen nyttige erfaringer som vi skal oppsummere og evaluere. Målet er å forbedre kommende tokt. Da må vi blant annet se på toktutforming og hvor stor innsats vi skal legge i det, avslutter Peña.  

Toktrapport, loddetokt mars 2019.pdf