Starter gytetokt for lodde

Hector Pena, nett.jpg

Hector Peña leder loddetoktet som starter i Tromsø i dag. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

I dag starter toktet som skal kartlegge lodde som kommer til kysten for å gyte. Det er ti år sia sist Havforskningsinstituttet (HI) kartla loddebestanden vinterstid.

– Vi dekker området fra Tromsø til Øst-Finnmark med to båter, forteller toktleder Hector Peña. Han leder toktet fra leiefartøyet «Vendla» som forlot Tromsø i dag og skal bruke to uker på toktet.

– I tillegg har vi leid inn «Rødholmen» som hjelpefartøy. De gikk sist torsdag og har gjort akustiske målinger fra Tromsø-området og nordøstover, fortsetter Peña.

Ingenting i vest

«Rødholmen» registrerte ikke lodde så langt vest som utenfor Troms, og de så ikke lodde på de akustiske instrumentene sine før de kom til området utenfor Sørøya i Finnmark.

– Det er registrert lodde i mageprøver fra torsk som er tatt i Hammerfest-området. Derfor kommer ikke «Vendla» til å starte sin del av kartlegginga før vi kommer til området ved Sørøya, sier Peña.  

Han er usikker på hvor lang øst «Vendla» kommer til å gå i løpet av de to ukene HI har fartøyet til disposisjon.

– Det kommer helt an på hvor lodda befinner seg, sier han.

Kystnært

Både «Vendla» og «Rødholmen» kommer til å holde seg nært kysten i løpet av toktet.

– Det er fordi vi ønsker å treffe på lodda i gyteperioden, og da mener vi det er best å gjennomføre toktet i et kystnært område i stedet for å leite etter den mens den er på veg til gyteområdene. Vi har også tatt i bruk ei ganske ny toktutforming for å dekke et størst mulig område. Vi går rett og slett i et sikk-sakk mønster som er mer effektivt enn den vanlige toktutforminga for denne typen tokt, sier Peña.

Området som skal dekkes under vinterloddetoktet. "Rødholmen" starta i området utenfor Tromsø, mens "Vendla" starter si dekning i området ved Sørøya i Vest-Finnmark.

Mulig kvoteråd?

Forskningsdirektør Geir Huse sier formålet med toktet er å finne ut om det er mulig å måle størrelsen på gytebestanden av lodde like før gyting med tanke på kvoteråd for lodde.

– Toktet kan gi oss et estimat på mengde, sammensetning og fordeling av gytelodde innen dekningsområdet langs kysten av Finnmark og Nord-Troms. Det vil også gi oss ny kunnskap om mulig bruk av et slikt tokt inn mot kvoteråd for lodde, sier han.  

– For omtrent ti år sia ble det gjennomført vinterloddetokt tre år på rad. Hva lærte HI da?

– Den gangen erfarte vi at det er vanskelig å mengdemåle lodde i forbindelse med gyting, fordi lodda si vandringsrute før gyting varierer. Det krever stor innsats å dekke hele det aktuelle området. Samtidig vil toktet måtte gå like før det aktuelle fiskeriet. Derfor vil det være krevende å gjennomføre rådgivningsprosessen på denne tida. Den gangen konkluderte vi med å opprettholde dagens rådgivningstilnærming som baserer seg på framskriving av gytebestandens størrelse fra økosystemtoktet i oktober, sier Huse.

Lignende for tobis

Bakgrunnen for at HI gjennomfører et nytt gyteloddetokt, er fornyet interesse fra næringas side med utgangspunkt i at det er slik man gjennomfører forvaltningen av islandslodde.

– Vi har også en lignende tilnærming til tobisforvaltning i norsk sone av Nordsjøen der det først gis en midlertidig kvote ved starten av året. Den kan økes dersom den estimerte mengden av tobis på det akustiske toktet i april- mai er stor nok.

Rapport fra vinterloddetokt 2007–2009