Lanserer egen algenettside etter «dødsalgens» herjinger

HI-044001.jpg

Død laks i hopetall våren 2019. Foto: Michael Ulriksen/Havforskningsinstituttet

Fjorårets algeoppblomstring satte hele oppdrettsnæringen i full beredskap etter store tap. Nå kommer HI med egen nettside som skal gi bedre oversikt. 

Mai 2019: 
Den mikroskopiske algen Chrysochromulina tar livet av flere millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Når merdene fylles med algen som raskt får tilnavnet «dødsalgen», skjelver både næring og myndigheter.

Og havforskerne får spørsmålet: Hvordan kan en unngå at laks dør ved algeoppblomstringer? 

Ikke mange måneder etterpå milliardtapene er et faktum, er prioriteringen klar på statsbudsjettet: 10 millioner kroner til økt innsats for å stå bedre rustet i møte med en tilsvarende oppblomstring. 

April 2020: 
HI lanserer nettsiden algestatus.hi.no, der relevant informasjon om skadelige alger legges ut fortløpende. Målgruppen er både oppdrettsnæring, dykkere og folk flest.

Hensikten er å styrke beredskapen innen feltet. Fagdirektør Geir Huse mener arbeidet vil gi en bedre overvåking av giftige alger. 

Fagdirektør Geir Huse. Foto: Paul S. Amundsen/Havforskningsinstituttet 

Blant annet vil nytt utstyr bidra til å oppdage giftalger automatisk. Maskinlæring gir muligheter til avansert bildeanalyse: 

- Vi vil også investere i fjernmikroskop slik at våre eksperter kan sitte på kontoret og bruke mikroskop ute i felt, hvor oppblomstringen finner sted, forteller Huse. 

Næringen selv blir en viktig bidragsyter i arbeidet. Oppdrettsnæringen og andre som har informasjon om skadelige alger, kan laste opp data selv på den nye nettsiden. 

- Vi skal gjøre det enkelt å sende inn informasjon, og raskt publisere relevante data på den nye nettsiden, sier Huse. 

Positiv næring 

I Nordland og Troms er Nordlaks et av havbruksselskapene som er klar for å bidra med data. Hvert år produserer Nordlaks rundt 40 000 tonn laks og ørret på 39 lokaliteter i nordre Nordland og sørlige Troms.

HI sørger for utstyr som skal brukes til å overvåke algeoppblomstringen.

Havbruksselskapene bidrar med prøvetaking i de havområdene som er pekt ut av havforskerne:

Administrerende direktør i Nordlaks, Eirik Welde, er klar for samarbeid.  

- Nordlaks har lokaliteter i flere av områdene som ble berørt av algeoppblomstringen våren 2019, og vi er glad for at Havforskningsinstituttet har fått på plass et overvåkningsprogram. Oppblomstringen av de giftige algene kom overraskende på en hel næring i 2019, men i år vil overvåkningen kunne bidra til at vi har mer kunnskap om hva som skjer i havet utover våren og kanskje også om algeoppblomstringer generelt. Det er viktig for at vi skal kunne planlegge både beredskap og gjennomføre tiltak, sier konsernsjef Eirik Welde i Nordlaks.

Les også: 

Viktig å dele kunnskap 

Prosjektleder Lars-Johan Naustvoll mener næringen vil være en viktig bidragsyter. De har både kunnskap og etablert infrastruktur, forteller han: 

- Noe av det vi lærte av fra i fjor, var at det er viktig å dele informasjon mellom aktørene. Slik kan vi klare å skape seg et bedre bilde av oppblomstringen over et større område. 

Dataene fra prøvetakingen vil trolig bli presentert i en kartløsning som er under utarbeidelse.

Ulike fargekoder vil illustrere forekomst av alger fra lav til høy, med svarte punkter som illustrerer prøvetagingspunktene.

Eksempel på aktuell kartløsning. Illustrasjon: Lars-Johan Naustvoll/Havforskningsinstituttet 

Sentral for god rådgivning  

Chrysochromulina ser kanskje vakker ut, men ved høy nok tetthet kan den gjøre stor skade. Foto: Algelaboratoriet/Havforskningsinstituttet 

Tiden betyr mye når algeoppblomstringen er et faktum. På samme måte som meteorologer ber folk fjerne løsøre før stormen, vil oppdaterte data gi et bedre grunnlag for rådene fra Nasjonal beredsskapsgruppe. Her er HI på banen ved skadelig algeoppblomstring.  

- Mer helhetlig informasjon vil mest sannsynlig også føre til bedre råd, sier Naustvoll. 

Nettsiden skal inneholde sentrale faktorer som påvirker algeoppblomstring. Da kan det bli nødvendig å både se på historisk utvikling og havstrømmer, samt spredning og risikoperioder.

Oppdrettsnæringen har kommet med konkrete innspill på at de ønsker klare data som brukes i planleggingen. 

- Vi ser at det er et stort behov for mer informasjon om skadelige alger, sier Naustvoll. 

Økt bevissthet 

På lang sikt er målet at nettsiden skal dekke hele landet, og at data fra både det offentlige og næringsaktører er basisen for varslingen. Men det tar tid å få på plass både utstyr og kunnskap om innhenting av data, forteller prosjektlederen. 

- Vi må forvente at utviklingen av denne tjenesten vil ta noe tid , men på sikt vil den forhåpentligvis kunne bidra til økt kunnskap og bevissthet om skadelige alger, sier Naustvoll. 
 

Spørsmål og svar om nettsiden

  • Kan en slik nettside bidra til å hindre fiskedød i den skalaen vi så i fjor? 

Nettsiden vil nok ikke hindre en oppblomstring. Målet med siden er å gi informasjon om tilstedeværelse og eventuell spredning av oppblomstringer. Gjennom god informasjon vil man gi næringen og myndighet et bedre grunnlag for å ta gode avgjørelser når det kommer til tiltak for å redusere skadeeffekten.

  • Hva er målet med denne siden? 

Nettsiden er ment å gi informasjon omkring skadelige alger og alger generelt. Et viktig aspekt vil så klart være tilstedeværelse og spredning av potensielt skadelige alger i en oppblomstringssituasjon. Men siden vil også være viktig for å dele annen kunnskap om skadelige alger og alger generelt. På sikt vil siden være et sted der vi kan legge ut generell informasjon om skadelige, og ikke skadelige alger, som kan være nyttig for næringen og andre.  

  • Hvem kan rapportere inn funn, og hvordan? 

Havforskningsinstituttet har to plattformer for rapportering. «Havfunn» som er et sted der publikum kan rapportere inn marine funn på kysten. Nettsiden «Algestatus» er mer tenkt som et sted der næringen eller de som foretar undersøkelser av vannprøver kan rapportere sine observasjoner. I første omgang er denne siden ment å være et verktøy for overvåkning og varsling omkring potensielt skadelige alger for fisk.  

Kilde: Lars-Johan Naustvoll