Toktrapport: Mobil loddebestand gjør mengdemåling utfordrende

Lodde tas om bord i båten.jpg

I to uker kartla «Eros» og «Vendla» loddeforekomstene langs Finnmarkskysten.

Fotograf: Stine Karlson / Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har kartlagt forekomstene av moden lodde langs Finnmarkskysten.

26. februar la de to fiskefartøyene «Eros» og «Vendla» fra kai i Tromsø. Om bord var forskere fra Havforskningsinstituttet (HI). Mål med toktet: Å mengdemåle forekomstene av moden lodde mellom Tromsø og Varangerfjorden, for å finne ut om overvåkning av gyteinnsiget kan gi bedre kvoteråd.

Båten «Hovden Viking» hadde reist ut en uke før for å speide etter lodda, sånn at «Eros» og «Vendla» kunne treffe så godt som mulig på innsiget av gytemoden lodde.

62 000 tonn, men…

De to båtene dekket hvert sitt område, «Eros» det østlige og «Vendla» det vestlige. Begge dekket områdene sine to ganger: først vest mot øst, og så øst mot vest.

– I tillegg til å estimere den samlede gytebestanden i området, gjør denne måten at vi også kan vurdere hvor mobil fisken er ved å sammenligne de to dekningene, sier toktleder Georg Skaret.

Etter det to uker lange toktet ble mengden gytemoden lodde beregnet til 62 000 tonn. Men dette er et tall man skal tolke med forsiktighet, ifølge toktlederen.

– Estimatet er i tråd med forventningene fra bestandsvurderingen i fjor høst om en lav gytebestand, men estimatet har stor usikkerhet selv om toktdekningen var god. Dette er trolig på grunn av svært flekkvis fordeling av fisk. Det vi si at noen få, men store stimer dominerer toktestimatet, sier han.

Ulikt gytetidspunkt gjør det vanskelig for forskerne

I det vestlige området, som hadde mest lodde, så forskerne også at mengden og fordelingen av lodde forandret seg fra den første til den andre dekningen.

– Dette tyder på at fordelingen av innsiget endret seg betydelig underveis i toktet, sier Skaret.

Mens lodda i det vestlige dekningsområdet nærmet seg gyting, var det fortsatt noen uker igjen for lodda i det østlige området.

– Samlet sett understreker resultatene hvor mobil lodda er på denne tiden, og at tidspunktet for gyting varierer mye fra område til område og mellom år. Dette gjør tradisjonell toktovervåkning av lodde på denne tiden svært utfordrende, sier toktlederen.

Endelig dom etter det siste toktet

Årets loddetokt var det andre av tre tokt. Når det siste er gjennomført skal forskerne felle en endelig dom.

– Etter det siste toktet, som trolig skjer neste år, skal vi vurdere om slike gyteloddetokt kan brukes i rådgivningen av lodde, sier Skaret.

Forskerne om bord i «Eros» og «Vendla» brukte også toktet til å gjøre metodiske undersøkelser. De gjennomførte blant annet akustiske målstyrkemålinger, som er sentralt i omregningen fra akustisk ekko til biomasse.

– Og så testet vi en selvgående seilbøye med ekkolodd, som programmeres til å utføre akustiske målinger på egen hånd og sende data over satellitt, sier toktlederen.