Gravide fikk mer jod av torsk til middag

C:\Users\vna\Downloads\HI-041744.jpg

Til sammen har 137 gravide deltatt i Mammas mat-studien. Etter spiseforsøket var over hadde fiskegruppen økt sin jodstatus, mens kontrollgruppen gikk ned.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Gravide som fikk utdelt torsk til middag to ganger i uken økte jodnivåene i kroppen. Men det var barna til mødrene som ikke fikk fisk som gjorde det best på utviklingstestene. Det overrasket forskerne.

I studien «Mammas mat» har totalt 137 gravide deltatt. En gruppe fikk utdelt torsk til middag to ganger i uken i 16 uker i svangerskapet, mens den andre gruppen, også kalt kontrollgruppen, fulgte sitt vanlige kosthold.

– Vi har fått svar på det viktigste vi ville finne ut i denne studien, nemlig om maten har noe å si, og om man kan få bedret jodstatus i graviditeten ved å øke inntaket av jodrik mat, som torsk, sier Maria Wik Markhus, ernæringsbiolog og forsker ved Havforskningsinstituttet.

Og det kan hun bekrefte at det har. Etter spiseforsøket var over hadde fiskegruppen økt sin jodstatus, mens kontrollgruppen gikk ned. Jod måles i urin, og etter forsøket hadde fiskegruppen en gjennomsnittsverdi på nesten 100 mikrogram, mens kontrollgruppen hadde en verdi på litt over 70.

– Men det er fortsatt et stykke unna 150 mikrogram per liter, som er anbefalingene fra WHO. Samtidig så er det på linje med de nordiske anbefalingene på omtrent 100 mikrogram per liter, dersom man regner om det anbefalte inntaket på 175 mikrogram jod per dag, sier Markhus.

Jod er viktig for normal vekst og utvikling av hjernen hos foster og små barn. De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er meieriprodukter og mager sjømat.

Barna i kontrollgruppen gjorde det best

Da barna ble 11 måneder gamle tok forskerne en test som brukes for å måle utviklingen til sped- og småbarn på områdene språk, motorikk og kognisjon. De ville se om en økt jodstatus i graviditeten kunne påvirke utviklingen til barna.

Forskerne så ingen forskjell på språk og motorikk, men barna i kontrollgruppen gjorde det bedre på de kognitive oppgavene.

– Vi så at barna i kontrollgruppen som ikke hadde fått utdelt fisk gjorde det best på de kognitive oppgavene som ser på evnen til å behandle informasjon og problemløsing. For babyer på 11 måneder vil det si for eksempel å bygge med klosser, herme etter en voksen og enkle hukommelsestester, sier Ingrid Kvestad, psykolog og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NORCE Norwegian Research Center, som er samarbeidspartner i mammas mat-prosjektet.

Fra en av utviklingstestene forskerne gjorde da barna var 11 måneder. Foto: Veronica Nagelsen/Havforskningsinstituttet

 

Vanskelig å si noe om betydningen

Kvestad understreker at selv om den ene gruppen med barn gjorde det litt bedre, er likevel alle innenfor det som er normalt for aldersgruppen. Hun sier at det er vanskelig å si noe om betydningen av funnene.

– Vi ser det er en forskjell, men vi vet ikke hva det betyr. Vi ønsker derfor svært gjerne å følge disse barna videre for å kunne undersøke barna sin utvikling videre. Vil forskjellene jevne seg ut eller øke? sier Kvestad.

Hun presiserer at forskjellen mellom gruppene ikke vil ha betydning for hvert enkelt barn som ble testet, men at det er verdt å undersøke barna videre for å se hvilken betydning resultatene kan ha på gruppenivå, og da også i et folkehelseperspektiv.

 

Mange har for lite jod

Flere studier har vist at unge kvinner har for lave jodverdier, blant annet den store mor, far og barn- undersøkelsen. Tall fra Liten i Norge-studien viste at 80 prosent av 1000 gravide fra hele landet hadde for lite jod.  

I «Mammas mat»- studien hadde deltakerne samlet sett mild til moderat jodmangel.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har nylig vurdert nytte og risiko for helsen ved å tilsette jod til salt. De konkluderte med at det å tilsette jod i husholdningssalt eller salt som brukes i brød, kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men at det samtidig kan føre til at småbarn får for mye jod.

– Våre resultater viser at det er mulig å forbedre jodstatus i graviditeten ved å spise torsk to ganger i uken, noe som også er innenfor anbefalingen fra helsemyndighetene på hvor mye fisk vi bør spise, sier Markhus.

– I land uten jodisert salt, som i Norge, er det viktig å inkludere en eller helst flere viktige kilder til jod i det vanlige kostholdet for å få et tilstrekkelig jodinntak, sier hun.

Må følge barna videre

I studien hadde forskerne god kontroll på hva deltakerne faktisk spiste, da de måtte veie maten før og etter alle måltid. Deltakerne var pliktoppfyllende, og spiste gjennomsnittlig mesteparten av det de fikk utdelt.

Men forskerne klarer foreløpig ikke å konkludere på betydningen av alle testresultatene samlet sett.

– Vi vet fra litteraturen at det å endre jodstatusen over kort tid kan føre til en forstyrrelse i hormonene som regulerer stoffskiftet, men samtidig så vi ingen forskjell på disse hormonene mellom gruppene, sier Markhus.

Begge er enige om at de ønsker å følge barna opp ved femårsalderen for å se om de samme forskjellene fortsatt er der.

– Forskning er et puslespill, og noen ganger fører det til flere spørsmål, sier Kvestad.

Referanse: 

Markhus, M. W., Hysing, M., Midtbø, L. K., Nerhus, I., Næss, S., Aakre, I., ... & Kjellevold, M. (2020). Effects of two weekly servings of cod for 16 weeks in pregnancy on maternal iodine status and infant neurodevelopment: Mommy’s Food, a randomized controlled trial. Thyroid, (ja).

Lenke: https://www.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/thy.2020.0115