Gå til hovedinnhold

Sjøsatte senter for forskningsinnovasjon med omfattende sildetokt i nord

  • HI-049543 (1).jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Institute of Marine Research
  • HI-049554.jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049825.jpg
    Fotograf: Rokas Kubilius / Havforskningsinstituttet
  • HI-049533.jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049541.jpg

    Nei, han fisker ikke – Rokas Kubilius har senket ned en messingkule forskerne vet den nøyaktige massen på. Den bruker de til å kalibrere ekkoloddet.

    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049539.jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049531.jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049551.jpg
    Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet
  • HI-049829.jpg

    "G.O. Sars" til kai i Tromsø.

    Fotograf: Rokas Kubilius / Havforskningsinstituttet

CRIMAC-senteret vil gjøre ekkoloddet selv i stand til å skjelne mellom sild, makrell, reke og gassutslipp. Nå har forskerne vært på første tokt for å lære silda sin «dialekt».

– Artene i havet har sine egne, unike signaturer på de nye bredbåndsekkoloddene. Siden det er snakk om hvordan de høres ut for et ekkolodd, kan vi kalle det en dialekt, sier Egil Ona, akustiker og leder for CRIMAC.

– Målet vårt er å lage et bibliotek over alle dialektene til organismene i havet. Deretter skal maskinlæring og kunstig intelligens kunne ta biblioteket i bruk for automatisk artsgjenkjenning, fortsetter han.

Bedre informasjon fra ekkoloddene vil igjen kunne gi mer målrettet og bærekraftig fiske.

Silda tror forskere er kjempehval

Første tokt med «G.O. Sars» gikk lastet med havforskere og industripartnerne Kongsberg Maritime og Scantrol Deep Vision. Først til Kvænangen, der ungsilda holder til. 

Det gjør også knølhval og spekkhoggerne.

– Siden hvalene har etegilde, er silda redd for store objekter, også et forskningsfartøy. For å måle hvor mye de unnviker oss, hadde vi med den trofaste kajakkdronen vår, utstyrt med vitenskapelig ekkolodd.

Den kan snike seg inn på silda som står helt opp i overflaten, forklarer Egil Ona.

Kajakkdronen kommer tett på fisken, og kan også se fisk som står høyere i vannlaget. (Foto: Geir Pedersen / HI)

Jaktet eldre sild i havet

– For å si det mildt var silda mindre redd for dronen enn for «G.O. Sars».

Dermed fikk forskerne tatt de nødvendige målene, før de drog ut i Norskehavet på jakt etter eldre sild. Her gjorde de opptak fra 50 sildestimer, og tok «stikkprøver» med trål.
Senteret skal til syvende og sist gi fiskerne mer informasjon om hva de fisker på. For at det skal være nyttig, er også ny fangstteknologi sentralt.

– Sesam, åpne deg, trål

– Vest av Røst prøvde vi ut et nytt, mekanisk system for å åpne og lukke trålsekken i kombinasjon med «trålfotoboksen» fra Deep Vision. I prinsippet kan vi skyte trålen på et gitt dyp, åpne og lukke for fangst som vi ser live på ekkolodd og kamera, sier Ona.

– Dette er utgangspunktet for neste generasjon trål. Du kan rette deg inn mot enkeltart og størrelse.
Og nettopp størrelsen på enkeltfisk i en stim er både forskere og fiskere interesserte i å kunne måle fra broen.

Smalstrålet ekkolodd ser enkeltfisk i stimen

– Dette fikk vi forsøkt ved hjelp av et kombinert ekkolodd og strømmåler fra Kongsberg. Ekkoloddet har en veldig smal stråle på 2,5 grader. Med bredbåndspuls gir dette en nesten 80 ganger høyere oppløsning enn de vanlige ekkoloddene våre, forklarer Egil Ona.

I praksis lar dette forskerne single ut enkeltfisk inne i slør og stimer for å dokumentere «ekkodialekten» deres. Dette er en forutsetning for størrelsesmåling.

Som en bonus fikk forskerne også undersøkt ekkoet til ung kolmule i Norskehavet, sei som jaget sild, og til slutt en stor konsentrasjon av vingesnegl, eller kruttåte. 

Planktonart snakker ikke akkurat bergensdialekt

– Vi traff på et slør rett før storsilda i Norskehavet og hev oss rundt midt på natten, sier Egil Ona.

– Disse små organismene har én million ganger lavere ekkostyrke enn en sild. For å ta dialektmetaforen, er de mildt sagt lavmælte. Derfor må vi sende ned en ekkolodd-probe midt i sløret for å få gode målinger av enkeltsneglene, forklarer han.

Plankton i mikroskopet (Foto: Rokas Kubilius / HI)

Forskerne oppdaget at vingesneglene, som i utgangspunktet forflytter seg i sneglefart, haiket med havstrømmene for å komme seg raskere frem.

– Alt i alt et kjempegodt førstetokt med dyktige folk fra forskning og industri. Vi ser frem til å analysere målingene i større detalj, sier Egil Ona.

Vitenskapelig toktrapport kommer.