Tore svømmer Hardangerfjorden for å kartlegge blåskjellbestanden

  • blåskjell1.jpg

    Forsker Tore Strohmeier har svømt Hardangerfjorden for å teste ut en ny metode for å overvåke blåskjell langs kysten. 

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_2845.jpg

    Ved å bruke våtdrakt og svømmeføtter kan Tore etterlate seg flere kilometer med overflatesvømming og kartlegging for dagen.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_2926.jpg

    Noen ganger må forskeren helt opp i fjæresteinene og løfte på tangen for å se hvor stor biomasse av blåskjell som finnes i tidevannssonen.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_3079.jpg

    Tore gir tegn til Øivind som noterer ned forekomstene av skjell. I dette området var det ingen å finne.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_3037.jpg

    Ved å samarbeide på denne måten får forskerene jobbet effektivt med å teste metoden.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_3047.jpg

    Tore har lagt bak seg flere kilometer med svømming i en hel uke. Han er overrasket over hvor mye spennende han har sett i strandsonen.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_3057.jpg

    – At vi får arbeide på denne måten må være alle havforskeres drøm, sier Øivind. Gjennom hele uken har de fått svømt i strandkanten, sett under tang og tare og virkelig vært i ett med naturen.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_2917.jpg

    En del av metoden innebærer også å kjøre langs tidevanssonen med båt. Når det er for mye lavvann kommer kommer rett og slett forskerene ikke til.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200506_Blåskjellmetode_DSC_3136.jpg

    Når forskerene er ferdig å teste ut metoden ønsker de på sikt å bruke den i områder langs hele kysten. 

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Forskere har lenge fått meldinger om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Nå skal de utvikle en enkel metode for å kartlegge blåskjellbestanden.


Det har lenge kommet inn observasjoner om at blåskjellene forsvinner. Nå har forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand begynt arbeidet med en metode for å kartlegge bestanden.

Først ut er Hardangerfjorden.

– Allerede nå kan vi komme med en gladnyhet: Det er store forekomster av blåskjell i Hardangerfjorden. Det har rett og slett vært vanskelig å finne steder hvor det ikke er blåskjell, sier Strohmeier.

Enkel, men effektiv metode

For å kartlegge bestanden har forskerne gått for en enkel, men effektiv metode. Når det er lavvann, kjører de langs fjæresteinene med båt. Når vannet er litt høyere, kartlegger de bestanden ved overflatesvømming.

– På én time med svømming har vi kartlagt cirka to til tre kilometer med kystlinje. Med båt kan vi selvfølgelig gjøre dette litt fortere, forklarer Strohmeier.

Bestanden kartlegges i tre kategorier: et kontinuerlig belte av blåskjell, delvis forekomst av blåskjell og ingen blåskjell.

– Det er en enkel metode, men vi tror det er en god metode som kan fange opp om bestanden endrer seg, fortsetter forskeren.

Forskerene Tore Strohmeier og Øivind Strand har brukt en uke på å teste ut metoden langs hele Hardangerfjorden. Nå håper de å bruke den langs hele kysten for å kartlegge blåskjellbestanden. Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet.

Vektlegger steder med hyppige rapporter

Når selve kartleggingen starter til neste år har de to blåskjellforskerne vektlagt steder hvor de har mottatt flest rapporter om at blåskjellene forsvinner.

– Selve overvåkingen vil ta flere år. Det er naturlig store variasjoner i forekomstene av blåskjell langs kysten og vi må se dette i lengre perspektiver, sier Strand.

Alt fra rovdyr, klima, fødetilgang og sykdom, til rekruttering av nye skjell virker inn på naturlige svingninger i bestanden. Det er en av grunnene til at forskerne er avhengige av en metode som kan gå over lang tid.

– At vi i tillegg får inn mye meldinger med observasjoner om at de både forsvinner og etablerer seg, sier oss at blåskjellene er viktige. Ikke bare som en ressurs, men også kulturelt langs kysten, forklarer Strand.

Har flere hypoteser klare

I første omgang skal forskerne kun samle inn data om selve bestanden. Å forklare resultatene blir en langt større oppgave.

– Om det viser seg at blåskjellene faktisk forsvinner langs kysten har vi en del hypoteser og mulige forklaringer vi vil se nærmere på. Selve bildet er sammensatt, og svaret på bestandsendringene i et område betyr ikke nødvendigvis at det er samme grunn til endringer et annet sted, forklarer Strand og legger til:

– I Oslofjorden er det for eksempel rapportert om reduserte torskeforekomster. Dette gjør at leppefiskbestanden har økt og de er veldig glade i blåskjell.

Ikke bare er blåskjell en viktig matressurs, både for mennesker og dyr. De filtrerer også vannet. Foto: Tore Strohmeier

En nøkkelart i økosystemet

En av grunnene til at det er viktig å finne ut om det skjer endringer i bestanden er skjellenes nøkkelrolle i økosystemet langs norskekysten. Blåskjell er en matkilde for en rekke dyr og er en viktig matressurs ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

– Forsvinner skjellene, forsvinner også en viktig del av matfatet for mange arter. Om det viser seg at dette skjer, har vi all grunn til å være bekymret, sier Strohmeier.

Han får støtte av Strand, som samtidig påpeker at det ikke kun er i Norge det er rapportert mulige endringer. Også andre land i Europa og Nord-Amerika har rapporter om endringer i bestanden. Om blåskjellbestanden er i endring, blir det neste for forskerne å forklare hvorfor dette skjer.