Analyserer alt fra fisk til hermetikk

  • 20200318_Prøvemottak_DSC_2569.jpg

    Seksjonssjef for prøvemottak og fartøylaboratorier Tilo Eichler forteller at de holder åpent året rundt. – Dette er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier han.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200318_Prøvemottak_DSC_2555.jpg

    Prøver gjøres klare for videresending. Alle prøvene merkes, slik at de kan spores tilbake.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200318_Prøvemottak_DSC_2566.jpg

    Alle prøvene skal igjennom flere prosesser før de sendes videre til interne og eksterne laboratorier.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • 20200318_Prøvemottak_DSC_2579.jpg

    Det er ikke så lett å se at dette en gang var en stor sei.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Prøvemottaket til Havforskningsinstituttet er åpent året rundt – også i pandemitider.

Mattilsynet er en av prøvemottakets største oppdragsgivere. På mottaket bearbeides alle prøver før de sendes videre til analyser – og arbeidet holder frem, selv om de ikke er like mange folk på dekk som vanlig.

– Det er mye mindre arbeid nå enn det pleier å være, men det er ingen grunn til å stenge ned. Dette er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier seksjonssjef for prøvemottak og fartøylaboratorier Tilo Eichler.

Matsikkerhet står øverst på listen over prøvene som HI tar imot, registrerer, opparbeider og sendere videre til analyser. Både på eksterne og interne laboratorier.

Analyserer tungmetaller

Mottaket analyserer blant annet skjell fra oppdrett. Allerede første produksjonsåret må oppdrettere sende inn prøver for å bli godkjent. Dette vedvarer frem til sluttproduktet er ferdig.

– Skjellene blir analysert for bakterier og tungmetaller for å beskytte de som skal spise skjellene for skadelige stoffer og farlige bakterier, sier Eichler.

I tillegg analyserer de prøver av laks, fiskefôr, reker, krabber og matvarer som hermetikk.

Alle prøvene merkes og registreres i et eget system. Dette gjør at man kan spore dem helt tilbake til hvor fisken opprinnelig ble fisket. Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Ender som et pulver

I tillegg til bestillinger fra Mattilsynet, får de også spesifikke bestillinger fra forskere. 

Mottaket får inn fersk fisk, og det er derfor viktig at de holder dørene åpne. Fisken skal først deles opp i fileter og forskjellige organer skal samles inn, som lever og gonader. Dermed blir fileten homogenisert. Dette er en prosess som gir en jevn masse (som en fiske-smoothie).

– Denne massen kan vi bruke til å analysere stoffer som vitaminer, sporelementer, næringsstoffer, tungmetaller og mye mer, forklarer Eichler.
I tillegg til de våte prøvene skal også noen frysetørkes. Disse blir veid nøyaktig både før og etter fryseprosessen, slik at vanninnholdet kan beregnes.

– Fryseprøvene ser ut som en tørr kjeks, som er mye lettere enn de opprinnelig våte prøvene, forklarer Eichler videre.

Dermed males prøvene opp nok en gang. Dette ender med at fisken til slutt kun er et fint pulver som er klart for analyse.

En viktig milepæl for matsikkerheten

I tillegg har HI implementert et eget sporbarhetssystem. Dette er en viktig milepæl for matsikkerheten. Hver fisk som kommer inn får et unikt ID-nummer. 

– Alle uønskede resultater, som for eksempel høye verdier av tungmetaller, kan nå spores tilbake til den individuelle fisken og stedet den ble levert fra, sier Eichler.

På denne måten kan forskere og laboratorieteknikere gå tilbake og følge prosessen detaljert.

sebrafisk1.jpg

Det er ikke alle jobber som kan gjøres hjemme

Arna sørger for at sebrafiskene får både mat og stell når store deler av HI har hjemmekontor.