Kan fisk bidra til å bekjempe skjult sult?

Fisk i fiskebutikk_helgeskodvin_nifes_027.jpg
Fotograf: Helge Skodvin/ Havforskningsinstituttet

Kronikk i Fiskeribladet 28.10: Matsystemet vårt truer både jordens helse og vår helse. For å få en bærekraftig matproduksjon som bidrar til god helse må matsystemet endres. Hvordan kan fisk være en del av løsningen?

Hvis vi ser på verden under ett, har matproduksjonen holdt følge med befolkningsveksten. Likevel er det over 800 millioner mennesker som ikke har tilgang til nok mat, og rundt to milliarder mennesker har et kosthold med for lite mikronæringsstoffer, slik som jod, vitamin A, sink og jern.

En slik mangel på viktige vitaminer og mineraler kalles for skjult sult. Dette er ikke alltid så lett å se, men skjult sult kan gi varige og uopprettelige helseskader. I fosterlivet og de første leveårene er barn ekstra sårbare for skjult sult, og mangel på næringsstoffer i disse fasene kan føre til redusert fysisk og intellektuell utvikling.

Flere norske studier fra blant annet Havforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet viser at det er en sammenheng mellom selv mild til moderat jodmangel i graviditeten, og barns utvikling. Helsedirektoratet anbefaler gravide i Norge å ta kosttilskudd med jod dersom de ikke får i seg nok melk eller mager fisk til å dekke det anbefalte inntaket. Dette er de to største kildene til jod vi har i det norske kostholdet, og det er ikke store mengder som skal til for å dekke dagsbehovet for jod. Kunne man heller valgt en mer matvarebasert tilnærming og anbefalt et tilstrekkelig inntak av disse to matvaregruppene, på lik linje med de generelle kostrådene fremfor å ty til kosttilskudd?

VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) har nylig vurdert nytte og risiko for helsen ved å tilsette jod til salt. De konkluderer med at det å tilsette jod i husholdningssalt eller i salt som brukes i brød, kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder. Men dette kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod. I tillegg viser også nasjonale kostholdsundersøkelser at unge kvinner spiser for lite fisk.

Så – hvilken rolle kan fisk ha for matsystem og helse? Ved Havforskningsinstituttet har vi i studien «Mammas mat» sett på hvordan det å spise torsk kan hindre skjult sult i graviditeten. I denne studien skulle halvparten av deltakerne spise to måltider torsk ukentlig mens de gikk gravid, mens den andre halvparten skulle fortsette med sitt vanlige kosthold.

Jodstatusen til alle deltakerne ble målt før og etter perioden de spiste torsk. Resultatene viste at de gravide som fikk torsk to ganger i uken økte jodnivåene i kroppen, mens kontrollgruppen gikk litt ned. Dette vil si at det er mulig å forbedre jodstatus under graviditet ved å øke inntaket av torsk som er naturlig rik på jod.

Bruk av kosttilskudd eller jodberiking av for eksempel salt eller brød har internasjonalt vært de mest anvendte løsningene for å redusere jodmangel i en befolkning. Et ernæringssensitivt matsystem vil si at man tar i bruk næringsrik mat i stedet for kosttilskudd når man skal utrydde for eksempel jodmangel. Denne strategien som tar i bruk mat med høyt jodinnhold er likevel sjeldent brukt, selv om dette kan bidra til en generelt bedre mikronæringsstoffstatus. Samtidig gir inntak via mat mindre risiko for å få i seg for mye.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030. Fisk og annen sjømat er undervurdert som kilde til mikronæringsstoff i diskusjoner som går på mat og helse, og blir ofte glemt når man diskuterer strategier for å utrydde for eksempel jodmangel.

Resultatene våre viser at det er mulig å forbedre jodstatus i graviditeten ved å bruke torsk som jodkilde. Vi ønsker oss en mer offensiv rådgivning til gravide der fisk som kilde til viktige mikronæringsstoffer får en riktig og tydeligere plass.

Denne gjestekommentaren ble publisert i Fiskeribladet 28. oktober.