Fant rekordstor tetthet av skrei

Skreifangst.jpg

Skreifangst om bord på "Johan Hjort" fra årets tokt.

Fotograf: Knut Korsbrekke / Havforskningsinstituttet

På årets skreitokt fant forskerne rekordstor tetthet av skrei på Henningsværstrømmen og ved Røst. Vanligvis vil disse grunne områdene være for kalde til gyting. Forskerne tror høyere temperatur gjorde det mulig.

Hvorfor stod skreien som sild i tønne på to små steder i vinter?

Toktleder Knut Korsbrekke forklarer hva som kan være årsakene til det uvanlige fenomenet:

Skrei er torsk fra Barentshavet som kommer til kysten for å gyte. Vi havforskere bruker ekkolodd når vi skal måle mengden av skrei som kommer til Vesterålen og Lofoten. På årets skreitokt fant vi de tetteste registreringene noensinne gjort for torsk. En veldig tett konsentrasjon av fisk på Henningsværstrømmen, og en nesten like tett konsentrasjon ved Røst. I tillegg var disse konsentrasjonene på nokså grunt vann, og i områder vi sjelden ser særlig mye gytende skrei.

Dette bildet viser informasjon fra ekkoloddet om bord. Alle de røde flekkene du ser, er mengder med skrei som gyter.

Hvorfor skjedde dette i år? Finnes det en enkelt årsak vi kan peke på?

Generelt vil fisk samle seg i områder med mye mat, eller samle seg for å gyte. Noen fiskearter er stimfisk i hele eller deler av livet. Vi tror at den viktigste årsaken til dette er at det er som en beskyttelse mot rovfisk eller sjøpattedyr. I vårt tilfelle skyldes høye konsentrasjoner av skrei i hva som kalles «skreiflo», at fisken skal gyte.

Ei «skreiflo» er stimen med fisk på gytefeltet. Hunnfisk og hannfisk slipper ut rogn og melke mens de svømmer buk mot buk. Det ser ut til at skrei foretrekker å gyte i vann med høy saltholdighet, og med temperatur helst over 4 °C. Vi antar at det kan ha noe med en form for «trivsel» å gjøre, siden alle kroppslige funksjoner bremses ved lave temperaturer. Men ikke minst vil temperatur og saltholdighet påvirke eggenes flyteevne, og vil sammen med vind og strøm påvirke hvordan egg som gradvis stiger opp, vil fordele seg over tid.

Sonden klargjøres før den senkes mot bunnen mens den registrerer temperatur og saltholdighet i sjøen. Foto: Havforskningsinstituttet.

Det var nokså mye dårlig vær, med sterk vind vinteren 2020. I hele Vestfjordbassenget vil kraftig vind fra sørvest lage en østgående strøm i de øvre vannlagene, og vannet som «skubbes bort» vil bli erstattet av vann som presses opp fra større dyp. Det var nettopp dette som skjedde i år, og dermed ble forholdene i sjøen noe uvanlige. Det kalde overflatevannet som vinterlig nedkjøling skaper, ble erstattet av varmere vann fra dypet. Ikke varmt for oss, men helt grei temperatur for gytende skrei, og i motsetning til i Vestfjorden, vil de hydrografiske forholdene for gyting generelt være gode på yttersida.

Figur som viser temperatur mot dyp fra våre «stasjoner». Den stasjonen som var nærmest den enorme skreiforekomsten, vises i rødt.

Denne figuren viser at temperaturen var riktig så «behagelig» der vi observerte vår nye rekord, og der har nok årets vind og vær hatt en betydelig innflytelse. Men figuren viser også at andre områder var like attraktive når det kommer til temperaturer. Så det er nok noe mer som er spesielt for Henningsværstrømmen. I alle fall i år.

Kort oppsummert: Vi vet ikke hvorfor skreien samlet seg i så tette konsentrasjoner i disse to områdene i år, men vi er rimelig trygge på at omgivelsesforholdene med fordelaktig temperatur og saltholdighet gjorde dette mulig. Når vi skriver om tettheten av fisk, så er det en beskrivelse av et par små områder innenfor toktets dekning. Sett under ett gikk mengden med skrei noe ned i forhold til fjoråret. (Les også: Litt mindre skrei i år)