Tema: Torsk – nordøstarktisk (skrei)

HI-032668.jpg

Skrei kan bli opptil 169 cm og veie 55 kg, og lever av fisk og krepsdyr. 

Fotograf: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet

Torsk er en bunntilknyttet rovfisk, men i Barentshavet kan den i deler av året oppholde seg mye i de frie vannmassene. Ungfisk (0–2 år) spiser mye dyreplankton, mens fisk og bunnorganismer er viktigst for den eldre torsken.

Vesterålen/Lofoten er de viktigste gytefeltene for nordøstarktisk torsk, og eggene blir gytt i frie vannmasser i mars–april. Både egg og larver driver med strømmen inn i Barentshavet, og yngelen bunnslår seg der seint på høsten. Mesteparten av bestanden finner man i Barentshavet, på den varme siden av Polarfronten (til ca. 76°N og 50°Ø). I varme år går utbredelsen lenger nord og øst. De siste årene har man funnet torsk helt nord til 82° 30’ N (nord for Frans Josef Land) og øst til 79°Ø (i det nordlige Karahavet).

Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden. Andre havbestander av torsk finnes ved Island, Færøyene, i Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen, vest av Skottland og i områdene ved Georges Bank og Newfoundland i Nordvest-Atlanteren. I tillegg finnes det lokale kyst- og fjordbestander langs kysten av Norge, Sør-Grønland og Canada.

Status, råd og fiskeri

Både totalbestanden og gytebestanden vokste raskt etter 2006 og nådde toppen i 2013. Etter dette har det vært en nedgang, men både totalbestanden og gytebestanden er fremdeles godt over langtidsgjennomsnittet for 1946-2015. Gytebestanden i 2016 er beregnet til 1,1 millioner tonn, mens totalbestanden er beregnet til 2,9 millioner tonn.

Bestanden blir forvaltet av Norge og Russland i fellesskap. Den gode bestandssituasjonen skyldes i stor grad at en har fulgt forvaltingsplanen i flere år. Torsken har dessuten spredd seg utover et større leveområde i Barentshavet de siste årene, noe som trolig henger sammen med høye temperaturer og store isfrie områder. Vekst og kjønnsmodning ser så langt ikke ut til å være påvirket av økningen i bestandsstørrelse.

Fiskeri

Totalkvoten for 2015 var 894 000 tonn, mens den totale internasjonale fangsten var 864 000 tonn. Norsk fangst utgjorde 378 000 tonn i 2015. Russland fisker omtrent like mye som Norge. Andre fangstnasjoner er Færøyene, Island, Spania, Storbritannia, Grønland, Frankrike, Tyskland, Polen, Portugal, Kviterussland og Estland. Ca. 70 % av årsfangsten blir tatt med bunntrål, resten blir fisket med garn, line, snurrevad og juksa. Fangsten i 2015 var svært nær den avtalte kvoten, som igjen var i tråd med forvaltingsplanen. Fra og med 2017 er det innført en ny forvaltningsplan der høstingsraten blir økt når gytebestanden er høy.

Nordligere gyting

En stadig større del av den gytemodne torsken (skrei) blir fisket nord for det tradisjonelle hovedgyteområdet i Lofoten. Mye skrei er tatt langs kysten nordover fra Lofoten til Sørøya (et tradisjonelt gyteområde) og også på kysten av Vest-Finnmark. Fenomenet er ikke nytt; også i perioden 1930–1950 var det en nordlig gyting. Dette vet vi fra fangststatistikker (leveranser av rogn og torsk fordelt på områder langs kysten). I perioden 1930–1950 var det varmere enn normalt i havet, slik det også er i dag, og dette tror vi er en av hovedgrunnene til at gyteområdene har flyttet seg nordover.

Nøkkeltall:

AVTALT KVOTE 2017: 890 000 tonn, norsk kvote: 378 523 tonn (ekskl. kysttorsk)
AVTALT KVOTE 2016: 894 000 tonn, norsk kvote: 396 518 tonn (ekskl. kysttorsk)
FANGST 2015: 864 000 tonn, norsk fangst: 378 000 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2015: Ca. 5,5 milliarder kroner