Gå til hovedinnhold

Tema: Torsk – nordøstarktisk (skrei)

Torsk er en bunntilknyttet rovfisk, men i Barentshavet kan den i deler av året oppholde seg mye i de frie vannmassene. Ungfisk (0–2 år) spiser mye dyreplankton, mens fisk og bunnorganismer er viktigst for den eldre torsken.

Vesterålen/Lofoten er de viktigste gytefeltene for nordøstarktisk torsk, og eggene blir gytt i frie vannmasser i mars–april. Både egg og larver driver med strømmen inn i Barentshavet, og yngelen bunnslår seg der seint på høsten. Mesteparten av bestanden finner man i Barentshavet, på den varme siden av Polarfronten (til ca. 76°N og 50°Ø). I varme år går utbredelsen lenger nord og øst. De siste årene har man funnet torsk helt nord til 82°30’N (nord for Frans Josef Land) og øst til 79°Ø (i det nordlige Karahavet).

Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden. Andre havbestander av torsk finnes ved Island, Færøyene, i Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen, vest av Skottland og i områdene ved Georges Bank og Newfoundland i Nordvest-Atlanteren. I tillegg finnes det lokale kyst- og fjordbestander langs kysten av Norge, Sør-Grønland og Canada.

Fiskeri

Bestanden blir forvaltet av Norge og Russland i fellesskap, og Russland fisker omtrent like mye som Norge. Andre fangstnasjoner er Færøyene, Spania, Grønland, Storbritannia, Island og Tyskland.

I Norge fiskes ca. 30 % med bunntrål, resten blir fisket med garn, line og snurrevad. For totalfangsten er det omvendt, der blir ca. 70 % fisket med trål.

Utvikling i bestand og fangst av nordøstarktisk torsk.