Gå til hovedinnhold

Haneskjellene er tilbake ved Bjørnøya


HI 013745

Etter å ha blitt nedfisket på 1980-tallet er haneskjellene kommet tilbake. Foto: Jan Henry Sundet / Havforskningsinstituttet

På 80-tallet forsvant haneskjellene fra områdene ved Bjørnøya på grunn av overfiske, og flere fiskefelt ble stengt. Nå har bestanden tatt seg opp igjen.

 – Vi var veldige spente på hvordan det så ut i dette området nå, og hovedkonklusjonen er at det ser ut som at haneskjellene er tilbake på samme nivå som tidligere.

Det sier forsker Jan Sundet, som er bestandsansvarlig for haneskjell ved Havforskningsinstituttet.

Haneskjell er et subarktisk kamskjell som vokser langsomt. På slutten av 80-tallet skjedde en eksplosiv utvikling i fiske etter haneskjell, og i løpet av to til tre år ble viktige fiskefelt for haneskjell steng fordi de var nedfisket. Nå viser nye analyser at haneskjellbestanden er tilbake i dette området.

Forskerne har også brukt modeller og alderslesing av haneskjellene, og beregnet at et bærekraftig fiske vil ligge på omtrent 15 000 tonn skjell årlig.

Tegn på at bestanden vokser

Forskerne har undersøkt tre forskjellige felt rundt Bjørnøya ved å bruke undervannsvideo og trekantskrape. Ved hjelp av disse to metodene har de sett på skjelltettheten for å kunne beregne størrelsen på bestanden.

De fant flere små skjell denne gangen, sammenlignet med funnene på 80-tallet. Det tyder på at bestanden vokser og har god rekruttering.

– Det er vanskelig å si sikkert basert kun på disse undersøkelsene, men mye tyder på at det er bedre rekruttering til disse bestandene nå enn det var på 1980-taller, sier Sundet.

På grunn av veldig dårlig vær på toktet kunne ikke alle undervannsbildene brukes, men Sundet sier at de likevel har nok data og bilder til å kunne fastslå med noe usikkerhet hvor stor haneskjellbestanden er.

– Vi har også data fra et tokt vi gjennomførte i juni, så vi håper det kan være med på å gjøre beregningene våre enda mer sikre.

Ikke påvirket av klimaendringer

Haneskjell trives best i strømrike områder på mellom 20 og 100 meters dyp. I undersøkelsene fant forskerne at områdene med høyest skjelltetthet var mellom 70 og 110 meters dyp. Det samsvarer også med funnene som ble gjort på 80-tallet.

– Det indikerer at den oppvarmingen vi har sett i Barentshavet sannsynligvis ikke har påvirket haneskjellene i særlig grad, sier Sundet.

Forskerne ville også undersøke haneskjellfeltet på Moffenflaket nord for Svalbard, som var et viktig fiskefelt på 80-tallet. Men på grunn av for mye is klarte de ikke å komme seg dit, og derfor håper de på å gjennomføre et nytt tokt neste år.

Rapporten om haneskjellbestanden er gjort på en bestilling fra Fiskeridirektoratet.

Referanse:

Bestandskartlegging av haneskjell (Clamys Islandica) ved Bjørnøya. Jan H Sundet og Fabian Zimmermann (HI) Rapport fra Havforskningen.

Les hele rapporten her.