Tema: Haneskjell

  • HI-013745.jpg

    Haneskjellene kan bli opptil 13 cm store og leve opptil 30 år.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-013744.jpg

    Føden består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale.

    Fotograf: Jan Henry Sundet / Havforskningsinstituttet

Haneskjell er et sub-arktisk kamskjell som vokser forholdsvis langsomt. Det kan bli opptil 12−13 cm. På feltene i Nord-Norge når skjellet fangstbar størrelse (65 mm skallhøyde) i løpet av seks til åtte år. I motsetning til mange andre kamskjellarter er haneskjellet særkjønnet og gyter tidlig på sommeren.

Skjellet blir kjønnsmodent ved fire til seks år, og gyter millioner av egg ut i de frie vannmassene, der de befruktes. Larvene har en pelagisk fase på en til to måneder, avhengig av temperatur, og bunnslår gjerne på trådformede alger.

Skjellet finnes vanligvis i store konsentrasjoner i strømrike områder på mellom 20 og 100 meters dyp. Det lever festet til bunnen, og trives best i strømrike områder på hardbunn som består av stein, grus eller tomskall.

Næringen består av partikulært materiale – planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale – som filtreres fra vannmassene.

Status, råd og fiskeri

Fangsten av haneskjell i Norge er liten og foregår kun i kystområdene i Troms og Finnmark. Feltene i ytre Troms ble sist undersøkt i 2009, og forekomstene var på samme nivå som ved forrige undersøkelse i 2007. Fisket etter haneskjell har vært beskjedent de senere årene, og den årlige totalkvoten har ikke vært fanget.

På slutten av 1980-tallet foregikk det et omfattende haneskjellfiskeri på de store skjellfeltene i Svalbardsonen. Dette fisket ble avsluttet i 1992. Etter en undersøkelse av de viktigste feltene i 1994 og 1996, ble det bestemt å overvåke feltene med ti års mellomrom. En undersøkelse av feltene ved Bjørnøya og Moffen i august 2006 viste god rekruttering og at skjelltettheten målt i fangstrate (CPUE) hadde økt i forhold til situasjonen like etter at fisket ble avsluttet i 1992. Skjelltettheten var imidlertid langt lavere enn ved undersøkelsene i 1986/87.

Det gis ikke kvoteråd for haneskjellbestandene i Svalbardsonen, men kvoten innenfor grunnlinjen ble anbefalt til å være 250 tonn rundskjell i 2009/10.

Fiskeri

De siste ti årene har fisket innenfor grunnlinjen vært beskjedent, og i de senere årene har ikke totalkvoten blitt tatt. Ifølge statistikk fra Norges råfisklag ble det landet ca. 26 tonn haneskjell (rund vekt) i norsk sone i 2008. Dette tilsvarer en fangst på ca. 2–3 tonn renset skjell, altså langt under totalkvoten.Det er ikke landet haneskjell i norsk sone etter 2008.