Gå til hovedinnhold

22 millioner til opprydning i Oslofjorden

DSC00799

Store deler av Raet nasjonalpark har blitt ryddet det siste året. Med nye midler står nå Oslofjorden for tur.

Handelens miljøfond gir 22 millioner for å utvide arbeidet med tapte fiskeredskaper til Oslofjorden. 

Arbeidet med å rydde og forske på tapte fiskeredskaper, som såkalte spøkelsesteiner, har pågått i Raet nasjonalpark siden 2019. Sammen med samarbeidspartner Green-Bay AS, har Havforskningsinstituttet slått fast at det ligger anslagsvis 10 000 tapte fiskeredskaper i dette området, hvorav en fjerdedel fisker aktivt. 

Utsnitt som viser området av Raet nasjonalpark i Agder, hvor 10 000 tapte fiskeredskaper er anslått
Havforskningsinstituttets forskning har anslått at 2500 tapte fiskeredskaper fisker aktivt bare i dette området. 

Nå blir altså dette arbeidet kraftig utvidet. Med 22 millioner kr i fornyet støtte fra Handelens Miljøfond, vil en tilsvarende opprydning de neste tre årene gjennomføres i Jomfruland, Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. 

– Erfaringene så langt indikerer at det finnes mer enn hundretusen tapte fiskeredskap bare i Skagerrak. Spøkelsesredskap er et enormt og ganske usynlig plastproblem som HI og Green-Bay nå har fått velfortjent tillit til å fortsette arbeidet med, sier Eirik Oland, fagsjef i Handelens Miljøfond.

– Vi skal ta med erfaringene fra Raet nasjonalpark til de andre nasjonalparkene. Metodene vi utvikler i Raet nasjonalpark vil effektivisere arbeidet betydelig for å rydde mest mulig. Samtidig vil det være fokus på å redusere redskapstap i fremtiden, sier prosjektleder Alf Ring Kleiven. 

Tord Aslak Aslaksen i Green-Bay AS studerer videoen bak spakene på MS Tyra, sammen med forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen i Havforskningsinstituttet.
Tord Aslak Aslaksen i Green-Bay studerer videoen fra havbunnen mens han styrer undervannsfarkosten på jakt etter tapte redskaper, sammen med Susanna Huneide Thorbjørnsen i Havforskningsinstituttet. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

Viktig samarbeid med nasjonalparkforvalterne

Prosjektet vil ha tett samarbeid med nasjonalparkforvalterne for å sikre lokal forankring og effektivt arbeid. 

– Nasjonalparkforvalterne kjenner best «sine» nasjonalparker og vil bistå med lokalkunnskap, tilrettelegging og nettverksbygging med lokale aktører, sier Alf Ring Kleiven. 

Nasjonalparkforvalter Monika Olsen i Ytre Hvaler nasjonalpark er glad for arbeidet som nå skal settes i gang. 

– Dette arbeidet vil være et viktig bidrag til at Oslofjorden og nasjonalparkene her skal bli rene og fortsatt artsrike. Oslofjorden betyr mye for mange, både dyr og mennesker, sier Olsen. 

Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen studerer en tapt teine for å finne ut hva som har skjedd.
Susanna Huneide Thorbjørnsen studerer her en tapt teine for å finne ut hvorfor fiskeredskaper tapes. Disse erfaringene blir viktige inn mot utvidelsen av prosjektet. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

Ny teknologi blir viktig 

I det videre arbeidet i Oslofjorden vil en også videreutvikle effektive metoder for søk og berging av tapte fiskeredskap. Dette vil foregå blant annet gjennom bruk av AUV og kamerateknologi. (Se faktabokser) 

 Det er etablert et samarbeid med maskinlæringstudenter ved Universitetet i Agder. Her vil en blanding av maskinsyn og maskinlæring bidra til å effektivisere arbeidet i stor grad, ved at kameraer med vidvinkel senkes under båten og skanner havbunnen, og automatisk registrerer tapte redskaper. 

Maskinlæringsstudenter på brygga i Flødevigen i forbindelse med et tidligere prosjekt.
Maskinlæringsstudenter fra UiA på brygga i Flødevigen i forbindelse med et annet prosjekt i 2020.  Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

– På denne måten kan vi dekke større områder mer effektivt. Observasjoner med posisjoner blir lagret, og man kan i etterkant målrettet rydde opp registrerte tapte redskaper, sier Tord Aslaksen fra Green-Bay AS. 

Det antas at tettheten av tapte redskaper i nasjonalparkene i Oslofjorden er like stor som i Raet. Det er derfor en stor jobb som venter prosjektgruppen.