2021

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO-er). De går inn for færre og større områder, som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

Unge kvinner i Norge har for lite jod, hører vi ofte fra ernæringsforskerne våre. Hvorfor? Og hva har det med havet å gjøre?

En ny studie viser at plantemelk inneholder svært lite jod sammenliknet med kumelk. Unntaket er noen typer havremelk som er tilsatt jod.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.

Årets metoderevisjon for kysttorsk har resultert i en ny deling av bestanden. Fra i år gir ICES separate råd for bestandene nord og sør for 67°N.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.

Lakselus som er lyse og gjennomsiktige kan skape problemer for rensefisken som spiser lus av laksen. Nå tyder en ny studie på at sollyset betyr mye for hvor mørk i fargen lakselusen blir.

I fjor fikk vi inn 22 observasjoner av brugde. Hai-forsker Claudia Junge vil gjerne ha enda flere meldinger fra folk som treffer på denne vennlige hai-kjempen i sommer.

Nye bevis for at kvalane ikkje berre syng under paringsleiken i sør.

Elevar om bord på autolinebåten «Skulebas» skal skaffe etterlengta kunnskap om haibestanden.

Kronikk i Forskersonen 31. mai: Også Norge bør få en strategi for overgangen til dyrefri testing.

For første gang har forskerne undersøkt hvor lang tid det tar før selen dør under den norske selfangsten. – Viktig kunnskap for å sikre en god dyrevelferd, sier HI-forsker. 

Men mykje krill i fangstane kan bli fluor-festbrems

Nye forsøk viser at lakselus som er klar for å feste seg på fisk, trekker opp mot vannflaten uavhengig av lysforhold. Det kan bety at forebyggende tiltak som skjerming og flytting av laks i oppdrettsanlegg lenger ned i merdene, virker bedre enn man trodde.

Havets tilstand: På den internasjonale dagen for verdens hav gjorde havforskningsdirektør Sissel Rogne opp status for havets helse og produktivitet. Se talen her.

Nytt forskningsprosjekt skal finne ut hvor mye søppel oppdrettsanleggene etterlater seg på havets bunn, og hva slags type søppel det er. 

I vår nye serie «Sjømat for landkrabber» blir du bedre kjent med middagen din! Vi ser nærmere på hvilke nyttige og viktige næringsstoffer som du bør få i deg gjennom kostholdet, hvordan de funker og hvorfor du trenger de. Vi ser også på de mindre trivelige stoffene, de som vi ikke skal få i oss for mye av.  

Rekordfangstar på forskingstokt kan tyde på kommande invasjon i lakseelvene.

Sverre Fjeldstad (5) er en av vårens folkeforskere som bidrar med interessante funn. Og det viste seg at hypotesen hans ikke var langt fra fasiten.  

Godt over 100 personer deltok på webinar om forskningen vår på havbruk i nord torsdag 10.juni. Deltakerne fikk smakebiter om både strømmodeller, sårbare habitat og flere andre tema som er aktuelle langs kysten. Du finner link til opptaket i teksten.

Insektavl for fôrproduksjon gir spennande moglegheiter, men òg nye utfordringar for kontroll med mat- og fôrtryggleik. Forskarar har no utvikla og testa metodar for å oppdaga forbodne ingrediensar i insektfôr.

Konkrete målinger fra Livsvitenskapsbygget i Oslo gjør at Statsbygg ser på den ytterste tomten som den egnede for nybygget til HI og Fiskeridirektoratet.

Nye marine ressursar som mesopelagisk fisk og muslingar kan få ein større plass på matfatet i framtida. Forskarar studerer no kva dette kan bety for helsa vår – og får hjelp av mus til å finna svar.

ICES sitt kvoteråd for nordsjøsild for 2022, som skulle vore publisert 28. mai, kjem i staden i september.

Forskerne var på jakt etter koraller, men fant et skipsvrak. Det viste seg å være restene etter den savnede skuta DS Malmberget. Etter 108 år er mysteriet om skipet som forsvant i stormen med 43 mennesker om bord, oppklart. 

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

Kronikk i BA 27.mai: I lørdagens avis tar BA for seg vårt langsiktige arbeid med nytt bygg/tomtevalg på Dokken, men faller dessverre for fristelsen til å presentere bare utvalgte deler og ikke hele argumentasjonen vår.

I vår nye serie «Sjømat for landkrabber» blir du bedre kjent med middagen din! Vi ser nærmere på hvilke nyttige og viktige næringsstoffer som du bør få i deg gjennom kostholdet, hvordan de funker og hvorfor du trenger de. Vi ser også på de mindre trivelige stoffene, de som vi ikke skal få i oss for mye av.  

Onsdag stod havforskingsdirektør Sissel Rogne for den (u)høgtidelege avdukinga av Havforskingsinstituttets logo på Runde miljøsenter.