Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

Fant snøkrabbelarver i norsk farvann

Snøkrabbelarve i mikroskop

Snøkrabbelarver lever i frie vannmasser, og endrer form tre ganger før de lander på havbunnen. Da gjør de et siste skallskifte og blir til små krabber. 

Fotograf: Hanna Ellerine Helle Danielsen/Havforskningsinstituttet

Nå vet forskerne at eggene til snøkrabbene i Barentshavet klekker sent på våren.

Snøkrabben er for alvor i ferd med å etablere seg i norske farvann.

Det er 17 år siden den ble fanget for første gang i den norske delen av Barentshavet. Men man har visst lite om livsløpet til krabben. Hvordan formerer de seg? Når på året parrer de seg?

Nå er man blitt litt klokere. Forskerne våre har nemlig klart å finne ut når på året eggene klekkes – nemlig sent i mai og i juni.

– Vi ønsker å forstå livssyklusen til snøkrabben i Barentshavet. Gjør vi det, kan vi for eksempel også kunne finne ut mer om hvordan bestanden vil utvikle seg videre, sier HI-forsker Ann Merete Hjelset.

Fant larver i vannet i mai–juni

I andre bestander av snøkrabbe har man kunnet påvise at de parrer seg sent på vinteren eller tidlig på våren.

Forskerne har ikke kunnet dokumentere det samme i Barentshavet, men har sterke indisier.

På tokt har forskerne sett gytepar på video fra havbunnen i perioden mai–juni.

Funnene forskerne nå har gjort, bekrefter observasjonene.

–  Hunnen bærer rundt på eggene sine i nesten ett år før de klekkes. Etter at larvene er klekt, vil de leve fritt i sjøen i 2–3 måneder og beite på små planteplankton. Vi har tatt prøver med planktonhov og fant da snøkrabbelarver i vannmassene fra slutten av mai og ut juni, forteller Hjelset.

Snøkrabbelarver i mikroskop
Forskerne tok prøver fra 23 ulike steder og fant larver på 20 av dem. Larvestadiet til snøkrabben består av tre stadier, og i løpet av det siste larvestadiet vil de trekke ned mot havbunnen og bunnslår. Her studerer overingeniør Hanna Ellerine Helle Danielsen snøkrabbelarvene. Foto: Ann Merete Hjelset/Havforskningsinstituttet

Hvordan vil snøkrabben spre seg videre?

I dag er snøkrabben utbredt over store deler av Barentshavet, og det er også gjort enkeltregistreringer av snøkrabbe rundt Spitsbergen og langs kysten av Finnmark.

Snøkrabbelarvene beveger seg i de fire vannmassene mens de utvikler seg, frem til de bunnslår. Da «lander» de på havbunnen, gjør et siste skallskifte og blir til en liten krabbe. Hvor snøkrabbelarvene beveger seg før de bunnslår og utvikler seg videre, har betydning for utbredelsen av snøkrabbe i fremtiden.

– Funnene kan vi blant annet bruke til å finne ut mer om spredning av snøkrabbe i Barentshavet fremover. Det er jo en relativt ny art i Barentshavet, derfor er det viktig å studere utviklingen av bestanden, sier Hjelset.

Referanse:

Hjelset, A.M., Danielsen, H.E.H., Westgaard, JI. et al. "Taxonomic and genetic confirmed findings of snow crab (Chionoecetes opilio) larvae in the Barents Sea". Polar Biol 44, 2021; 2107–2115. Lenke: https://doi.org/10.1007/s00300-021-02946-w