Gå til hovedinnhold

Kunnskap og data er avgjørende for bærekraftig næringsutvikling på kysten

myre vesteraalen

Myre i Vesterålen. Illustrasjon.

Fotograf: Monika Sæle / Havforskningsinstituttet

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Kysten og de tilhørende fjordene er de mest dynamiske og produktive av alle havområder. De rommer et betydelig mangfold av både naturverdier og menneskelig aktivitet, inkludert havbruk, fiskeri, petroleum, transport og turisme.

Det er et politisk ønske om blå vekst i eksisterende og nye marine næringer. Dette for å sikre trygg og sunn sjømat, verdiskapning og arbeidsplasser samt omstilling til et fornybart samfunn.

Samtidig er det en økende bevissthet om havets sårbarhet for menneskelig påvirkning, og en økende bekymring for fotavtrykket forbundet med fremtidig vekst under et klima i endring.

Mangelfull kunnskap om komplekse kystøkosystemer og påvirkning fra en rekke sektorer utgjør i dag en flaskehals for utvikling og bærekraftig vekst i næringer langs kysten.

For å løse opp denne flaskehalsen trenger vi gode data fra hav og kyst. Her har vi de siste årene fått en rekke nye muligheter: Sensorrike selvgående farkoster, høyere romlig oppløsning i satellittdata, kablede bunnmonterte rigger, sensorer montert på fartøyer i rutefart, radarer langs kyst som rapporterer overflatestrøm i en radius på over hundre kilometer, og profilerende plattformer som selv klatrer vertikalt i vannsøylen på fastmonterte wire ved hjelp av bølger i overflaten.

Havforskningsinstituttet leder en nasjonal satsing på en samlet infrastruktur for kystobservasjon (Coastwatch). Dette initiativet vil utfylle og samkjøre pågående miljømålinger og knytte dem sammen med havvarslingsmodeller, tilsvarende modeller som brukes til værvarsling.

I sum danner dette avgjørende data som kan inngå i risikovurderinger knyttet til for eksempel spredning av oljesøl, plast, skadelige alger, lakselus eller utslipp fra gruvedeponier. Og modellene blir langt mer presise når de korrigeres underveis med gode observasjoner.

En slik kobling mellom miljøundersøkelser og havvarslingsmodeller gir et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, beredskap, og vurdering av bærekraftig sameksistens mellom næringer.

Bedre beslutningsgrunnlag vil i neste omgang kunne gi en gunstigere utnyttelse av marint miljø og ressurser innenfor bærekraftige rammer, i stedet for en ofte konservativ føre var-tilnærming.

Vi jobber nå for å få på plass en helhetlig økosystemvurdering for kysten: et rammeverk for å identifisere i hvilken grad ulike faktorer påvirker økosystemene, samt vurdere risikoen fra samlet påvirkning på tvers av sektorer.

Rammeverket utvikles i dialog med kystens brukere, for å sikre effektiv kunnskapsoverføring mellom forskere, kystforvaltning og andre interessenter. Noen av dem møter vi 10.–11. februar under dialogdagene Fjord i Nord, for å få innspill om aktuelle utfordringer og avveininger.

Forsking og overvåkning må følge opp der risiko fra samlet påvirkning er stor. Likeledes må stor risiko medføre ekstra aktsomhet i vår rådgivning til myndighetene, og i deres forvaltningsbeslutninger.

Realisering av ønsket om bærekraftig blå vekst forutsetter videre kunnskapsutvikling om hvordan kystøkosystemer responderer på våre samlede aktiviteter i kystsonen.