Gå til hovedinnhold

Sporer niseferden i Hardanger

Dronebilde av flokk på fem niser som svømmer i Førdefjorden

Nisene bruker ekkolokalisering for å orientere seg. Her er en flokk niser på tur i Førdefjorden.

Fotograf: Anders Neteland / Neteland Production / Havforskningsinstituttet

Lyttebøyer skal kartlegge hvordan niser lever i Hardangerfjorden.

Fra Varaldsøy i den ytre delen av Hardangerfjorden til innsiden av Hardangerbrua har HI-forskere plassert ut fem lyttebøyer. Hardangerfjorden har nemlig en større nisebestand enn andre norske fjorder.

Gjør som flaggermusene

Nå skal forskerne kartlegge hardanger-nisene.

– Disse bøyene lytter etter den samme frekvensen som nisene bruker når de ekkolokaliserer. I likhet med flaggermus, sender niser ut en høyfrekvent lyd og bruker ekkoet til å se i miljøet rundt seg, sier havforsker Arne Bjørge.

– Det er akkurat det samme prinsippet fiskerne bruker med ekkolodd, legger han til.

Niser på tur i Førdefjorden. (Foto: Anders Neteland / Havforskningsinstituttet)

Skal følge nisene et helt år

Lyttebøyene ble installert i fjor høst, og skal holde på en hel årssyklus.

– Vi ønsker å se om nisene er i fjorden hele året, eller om det er ut- og innvandring med årstidene. Foreløpig tror vi at de er der hele året, på grunn av brukbare forekomster av brisling, sier Bjørge.

Selv om frekvensen til niser hele tiden er noenlunde den samme, er det likevel litt forskjell på lydsignalene avhengig av om de ekkolokaliserer etter bytte og spiser, om de navigerer eller om de kommuniserer.

– Vi håper at vi kan klare å se hva de gjør i fjorden når vi analyserer dataene, sier forskeren.

Hva spiser de?

Målet er nemlig å se når på døgnet nisene spiser, og dermed kanskje hva de spiser. Skjer det på dagtid, spiser de sannsynligvis fisk som står høyt i vannet, som for eksempel brisling.

– Men hvis de spiser om natten, kan de ta mesopelagiske arter som står dypt om dagen, men som vandrer opp om natten. Tidligere har vi nemlig funnet vassild, strømsild og laksesild i magen til niser fra Vestlandet, sier Bjørge.

Lyttebøyene er plassert ut mellom Varaldsøy (nede til venstre) og innsiden av Hardangerbrua (oppe til høyre). (Foto: Norgeibilder.no)

Hardangerfjorden er en nise-fjord

Bakgrunnen for nise-studien i Hardanger skyldes på mange måter Bjørges kollega, hvalforsker Nils Øien. Han har ofte hatt med seg mannskap til Hardangerfjorden får å trene dem i hvaltelling.

– De oppdaget at det er veldig stor tetthet av niser i Hardangerfjorden om sommeren i forhold til andre fjorder, sier Bjørge.

Lyttebøyene, som HI låner fra svenske Havs och vattenmyndigheten, må røktes gjennom hele året. Annenhver måned trenger de nye batterier og nye minnebrikker, og til det arbeidet får havforskerne glimrende hjelp fra lokalbefolkningen

– Vi har et veldig fint samarbeid med Hardanger produksjonsskule, som har et tilbud for ungdom som dropper ut av vanlig skolegang. De har en velegnet båt som vi kan bruke, og gir oss veldig god hjelp ute på fjorden, sier forskeren.