Gå til hovedinnhold

Femåringer dominerer gytebestanden av NVG-sild

Havforskerne målte gytebestanden av norsk vårgytende sild på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar.

Gytevandringen var sen i år. Toktet startet fra Bergen12. februar, men traff silda først nord på Haltenbanken 15. februar, forteller toktkoordinator Are Salthaug.

– Størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være omtrent en fjerdedel høyere enn det vi målte på fjorårets tokt. 2016-årsklassen, som er fem år i år, utgjorde rundt halvparten av gytebestanden, og vi konkluderer med at dette er en sterk årsklasse, sier Salthaug.

Forskeren forteller at mye av silda som ble målt i år stod på og rundt Røstbanken, vest av Lofoten.

– Dette er nytt sammenlignet med de siste årene, da silda var mer jevnt fordelt i gyteområdet, med større mengder lenger sør, sier Salthaug.

Toktrapport og figurer

I løpet av perioden 12.–26. februar ble gytefeltene fra Møre (62°20ˊN) til Nordvestbanken (70°40ˊN) dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros» og «Vendla» (Figur 1).

Den estimerte biomassen var omtrent 23 % høyere, og det estimerte antallet omtrent 35 % høyere sammenlignet med fjorårets tokt (Figur 2 og 3). Usikkerheten i årets estimat er på samme nivå som i fjor med en relativ standardfeil på 15–16 %.

Gytebestanden var dominert av femåringer, altså 2016-årsklassen med 59 % i antall og 48 % i vekt. På dette toktet er estimatet av 2016-årsklassen på cirka samme nivå som de sterke årsklassene 1983, 1991 og 2002 (Figur 4).

Gytebestanden hadde en annen fordeling i år sammenlignet med de siste årenes tokt siden mye av silda som ble målt i år sto på og rundt Røstbanken vest av Lofoten (Figur 5). Tidligere har silda pleid å være mer jevnt fordelt i toktets dekningsområde med større mengder lenger sør enn i år.

I likhet med tidligere år så var det mer eldre sild i den sørlige delen av gyteområdet og silda i nord var yngre (Figur 6). Det ble observert modnende og gytende sild i hele dekningsområdet i år (Figur 7), også der de største mengdene ble målt ved Røstbanken, noe som indikerer at gytingen var mer nordlig sammenlignet med de siste årene.

Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september, der dette toktet inngår som én av datakildene, i tillegg til fangstdata og data fra det internasjonale økosystemtoktet i mai.

Fullstendig toktrapport finner du her.

 
Kart over gytetoktet for nvg-sild 2021.
Figur 1. Kurslinjer, trålstasjoner og CTD-stasjoner fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 12.-26. februar 2021.
Figur 2 fra gytetokt nvg-sild 2021.
Figur 2. Estimater av total biomasse med 90 % konfidensintervall fra gytetoktet på norsk vårgytende sild i perioden 1988-2021.
Figur 3 fra gytetokt nvg-sild 2021
Figur 3.  Estimater av totalt antall med 90 % konfidensintervall fra gytetoktet på norsk vårgytende sild i perioden 1988-2021.
Figur 4 fra gytetokt nvg-sild 2021.
Figur 4. Estimater av antall 5 år gammel sild med 90 % konfidensintervall fra gytetoktet på norsk vårgytende sild i perioden 1988-2021.
Figur 5 fra gytetokt nvg-sild 2021.
Figur 5. Relativ fordeling av målt biomasse i de ulike strata fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 12.-26. februar 2021.
Figur 6 fra gytetokt nvg-sild 2021
Figur 6. Estimert antall per alder i hvert stratum fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 12.-26. februar 2021.
Figur 7 fra gytetokt nvg-sild 2021.
Figur 7. Andel av ulike modningsstadier per stratum fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 12.-26. februar 2021.

 

Referanse

Are Salthaug, Erling Kåre Stenevik, Sindre Vatnehol, Valantine Anthonypillai og Aril Slotte (2021). "Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2021." Toktrapport nr. 1-2021. Lenke til rapporten.