Gå til hovedinnhold

Pandemier og globale miljøendringer henger sammen

Munnbind under vann.

Avfallshåndtering var et omfattende globalt problem før COVID-19, og det er trolig at en økt mengde plastprodukter nå ender opp i naturen.

Fotograf: The Ocean Agency / Ocean Image Bank

Kronikk i Aftenposten 31. oktober: Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Mange anser COVID-19-pandemien som et enkeltstående problem menneskeheten må løse, mens klimaendringer og andre utfordringer står på vent. Ved å fremstille disse fenomenene som separate utfordringer underkommuniseres de store sammenhengene, og det faktum at begge er et symptom på hvordan menneskelig aktivitet påvirker planeten vår. Sammenhengene mellom pandemier og globale miljøendringer bør derfor kommuniseres tydeligere fra forskningsmiljøene.

Pandemiens opprinnelse kan settes i sammenheng med globale endringer inkludert økende urbanisering og inngrep i ville arters leveområder. Sistnevnte har trolig bidratt til overføringen av SARS-CoV-2 viruset fra dyr til mennesker, mens reisevirksomhet førte til global spredning langt utover den opprinnelige rekkevidden. Spredningsmønsteret til viruset kan sådan sammenlignes med spredningen av invaderende arter, som et er etablert tegn på globale miljøendringer.

Som følge av COVID-19 har menneskelig aktivitet vært regulert av ulike restriksjoner, noe som igjen påvirker ulike miljøfaktorer. Mens nedstenginger og reiserestriksjoner kan ha redusert mengden drivhusgasser i atmosfæren, har aktiviteten i andre sektorer derimot økt betraktelig. Dette gjelder spesielt produksjon av engangsprodukter av plast i form av medisinsk verneutstyr, munnbind og matemballasje. Avfallshåndtering var et omfattende globalt problem før COVID-19, og det er trolig at en økt mengde plastprodukter nå ender opp i naturen. Plast fragmenteres så videre til mikroplast, som igjen kan påvirke økosystemer på land og i vann. Tilsvarende kan utstrakt bruk av kjemikalier til desinfeksjon ikke bare føre til miljøforurensning, men potensielt også til spredning av resistensgener. I tillegg er klimaendringer i seg selv knyttet til global forekomst av nye smittsomme sykdommer, matsikkerhet og folkehelse, noe som illustrerer det komplekse samspillet mellom menneske og miljø.

Måten pandemier og globale endringer utspiller seg på innehar også enkelte fellestrekk. Begge fenomen bidrar til å svekke internasjonalt samarbeid, er mindre kostbare å forebygge enn å utbedre, og forsterker ulikheter mellom borgere, regioner og land. Globale endringer og pandemier fremhever også menneskets evne til krisehåndtering, som gjerne går på bekostning av langsiktige og bærekraftige strategier. Selv om veiene som leder fram til løsninger vil være ulike med tanke på konkrete tiltak, står internasjonalt samarbeid sentralt og er helt avgjørende for å oppnå globale målsetninger.

Vi mener at det er viktig å se COVID-19-pandemien i nær sammenheng med globale endringer av flere grunner. De siste års omfattende mediedekning og politiske fokus på umiddelbare følger av pandemien kan ha ført til at kampen mot globale endringer, som klimaendringer, har fått en mindre framtredende plass i folks bevissthet og på den politiske agendaen. Ved å formidle den nære sammenhengen mellom COVID-19-pandemien og global endring, kan det bidra til å få fram et mer enhetlig budskap til både publikum og politikere. Vi tror også at endringer lettere vil kunne tre i kraft dersom læreplaner og undervisning fokuserer mer på samspillet mellom pandemi og globale miljøforandringer, og hvis dette i økt grad formidles i forskningsmiljøene.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser. Formidling av et mer enhetlig budskap overfor politiske aktører står øverst på agendaen, og det er derfor nødvendig at forskere og beslutningstakere utvikler en agenda rettet mot globale endringer i sin helhet. Dette kan innebære utvikling og økt samhandling mellom eksisterende organer, eller opprettelse av en ny organisasjon for dette spesifikke formålet. Uansett fremgangsmåte, er tiden inne for å formidle sammenhengene mellom menneskelig aktivitet og globale endringer under ett, slik at vi kan finne felles løsninger for en bærekraftig fremtid.

Referanse

Rillig, M.C., A. Lehmann, M.S. Bank, K. Gould, and H. Heekeren. 2021. «Scientists need to better communicate the links between pandemics and global environmental change.» Nature Ecology & Evolution. Lenke: https://doi.org/10.1038/s41559-021-01552-7