Gå til hovedinnhold

Dvergfjesing funnet på Sørlandet: Dette vet vi om arten

Hodet til en dvergfjesing på kloss hold, med en nål som viser den ene giftpiggen ved gjellene.

Møtet med giftpiggen til dvergfjesingen kan være veldig smertefullt.

Fotograf: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

I Mandal har den giftige, lille dvergfjesingen dukket opp på flere strender. – Det er første gang vi har hørt at arten er funnet på så grunt vann i Norge, sier HI-forsker Otte Bjelland.

I 2018 ble dvergfjesing funnet for første gang i norske farvann. Det var på et reketokt i Skagerrak, og kort tid etterpå fikk HI melding om to nye observasjoner av den sjeldne arten.

Dvergfjesingen lever vanligvis fra Kanariøyene til Danmark. Nå melder stangfiskere om flere funn helt inne på strender i Mandalsområdet.

– Vi er varslet om funnene, og har gjort våre forskere som nå er på tokt langs Sørlandskysten oppmerksomme på dette, sier forsker Anders Jelmert ved HIs forskningsstasjon i Flødevigen.

Den lille, giftige fisken ligger ofte gjemt i sanden, og trives på dyp mellom én og 150 meter.

Hvordan kom den seg hit?

– Det er første gang vi har hørt at arten er funnet på så grunt vann i Norge, sier forsker Otte Bjelland.

Hvorfor dvergfjesingen har kommet til Norge, er ikke forskerne sikre på. Arten har tidligere blitt funnet fra Kanariøyene til Danmark, og forekomst i Sør-Norge er dermed en beskjeden utbredelse av leveområdet.

–  Hvis det dukker opp en ekstra stor årsklasse i områder nær oss, så er det mulig at enkeltindivider finner veien inn i norske farvann, forteller Bjelland.

– Varmere temperatur i havet kan ha gjort det mer attraktivt å forflytte seg litt lenger nordover, legger han til.

Rupert Wienerroither holder en liten dvergfjesing i hånden.
Senioringeniør Rupert Wienerroither viser frem den første dvergfjesingen som ble funnet i norske farvann. Den ble fanget på reketoktet i Skagerrak i 2018. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

Følger med på tokt

Akkurat nå er flere HI-forskere på strandnot-tokt langs kysten fra Hvaler til Lindesnes for å undersøke forekomst av ulike arter. Forskerne trekker not i en bue ut fra land og tilbake, og teller fisken de får i garnet.

– Foreløpig har ikke mine kollegaer på tokt fått dvergfjesing i garnet. En tredjedel av toktet gjenstår, og forskerne holder øynene åpne for funn av denne arten, sier Jelmert.

Han er spesielt interessert i å finne ut hvilken vei dvergfjesingene har tatt.

– Det er veldig spennende å oppklare om de har krysset Norskerenna eller fulgt kysten langs Danmark, Sverige og Sørlandet som spredningsvei, sier forskeren.

Giftig fisk

Det kan være veldig smertefullt å møte på en dvergfjesing, eller Echiichthys vipera som den heter på latin.

Echiichthys betyr piggete fisk. Og i likhet med storebroren, fjesingen, har den pigger i den første ryggfinnen og på gjellelokket som er forbundet med en giftkjertel.

– For vanlige friske mennesker er ikke et stikk dødelig, men man kan få smerter og hevelser, sier Jelmert.

–  Vær oppmerksom, og bruk gjerne badesko hvis du skal bade på strendene der fisken er funnet eller i nærheten, råder han.

foto av vanlig fjesing og dvergfjesing neders
Sportsfisker Asgeir Alvestad er en av dem som har fisket mye dvergfjesing i det siste. Vanlig fjesing øverst og dvergfjesing nederst. (Foto: Asgeir Alvestad, etter avtale)