Gå til hovedinnhold

HI advarer mot gruvedeponi i Sulitjelma: Kan gå ut over marint liv

Satellittbilde av Sulitjelma og innerste delen av Skjerstadfjorden

Gruveavfall i Langvatnet (rød sirkel) vil etter hvert ende opp i Skjerstadfjorden (til venstre). Lenger ute i fjorden ligger Saltstraumen.

Fotograf: Norgeibilder.no

Deponering av gruveavfall i Langvatnet kan påvirke det marine livet i Skjerstadfjorden, mener Havforskningsinstituttet.

I midten av august sendte HI en høringsuttalelse til Miljødirektoratet angående en søknad om deponering av gruveavfall i Langvatnet i Sulitjelma. Det er snakk om deponering av avgang som inneholder sink og kobber, som skal utvinnes fra gruvedriften, pluss kjemikalier som brukes i utvinningsprosessen.

Siden deponeringen skjer i ferskvann, skiller denne saken seg fra andre gruvesaker som HI har uttalt seg i tidligere. Men problemstillinger knyttet til stoffene som skal deponeres vil likevel være aktuelle for det marine miljøet. Vannmasser fra Langvatnet ender nemlig opp i Skjerstadfjorden.

– Vi anbefaler ikke gruvedeponi på grunn av negative konsekvenser det kan ha for det marine livet i nærheten. Det har tidligere vært gruvedrift der i mer enn hundre år, så vi vet allerede at innhold fra gruveavfallet ender opp i Skjerstadfjorden, sier havforsker Stig Valdersnes.

Her er noen av innvendingene HI har mot gruvedeponiet i Langvatnet:

  • Det er fortsatt høye verdier av kobber og sink i Langvatnet og nedstrøms etter tidligere gruveaktivitet. Ny gruveaktivitet vil kunne føre til økte verdier av kobber og sink i Fauskevika i Skjerstadfjorden.
  • Det er funnet kveitelarver i Fauskevika, noe som tyder på at Skjerstadfjorden har gytefelt for kveite. Det er en kjent sak at tungmetaller kan bindes til eggeskallet på fiskeegg. HI har tidligere vist at forhøyede nivåer av sink kan hemme klekking av kveiteegg. På generell basis anbefaler HI å ikke anlegge deponi i nærheten av viktige gyteområder, hvis det kan ha negativ påvirkning på fjordens evne til å produsere fiskeyngel.
  • Effekter av metallutslipp må vurderes for nåværende og eventuell fremtidig algedyrking i Skjerstadfjorden.
  • Kobber kan skade en rekke arter og føre til mindre artsmangfold. Tidlige livsstadier av marine virvelløse dyr er mest følsomme for kobbereksponering. Forekomst av fiskeegg og larver bør kartlegges for å vurdere effekten av forurensningen på økosystemet.
  • Overvåkning er nødvendig hvis det planlegges kontinuerlig kjemisk og fysisk forurensning.

Les hele høringsuttalelsen her.