Gå til hovedinnhold

Steril laks kan ha kortere tidsfrist før den må i sjøvann

Laks i merd oppdrettsanlegg

I oppdrett kalles perioden der fisken er klar for overgangen fra ferskvann til saltvann for «smoltvinduet». Bommer man på dette vinduet vil fisken få problemer med å tilpasse seg de nye omgivelsene i sjøen.

Fotograf: Eivind Senneset/Havforskningsinstituttet

Perioden der laksen er klar for overgangen fra ferskvann til sjøvann kan være kortere hos steril laks enn hos vanlig laks. Det kan føre til at fisken får problemer i merdene.

En viktig del av lakseoppdrett er å forberede fisken på overgangen fra ferskvann til sjøvann. Dette skjer vanligvis om høsten når fisken er under ett år gammel (0+ smolt), eller om våren når fisken er ett år (1+ smolt).

I nye studier gjort ved Havforskningsinstituttets stasjon i Matre har forskere undersøkt når steril, triploid laks er klar for å overføres til sjøvann.

Triploid laks har tre sett med kromosomer, til forskjell fra vanlig, diploid laks som bare har to. Det ekstra kromosomsettet gjør laksen steril, og bruken av steril laks i oppdrett kan beskytte ville laksestammer mot innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks.

 – Vi oppdaget tegn på at den triploide 0+ laksen er på vei ut av smoltfasen tidligere enn vanlig oppdrettslaks. Det kan føre til problemer for den triploide laksen i oppdrettsmerdene, sier forsker Thomas Fraser.

Må treffe på «smoltvinduet»

I naturen begynner laksen livet sitt i elven, men beveger seg mot sjøvann etter hvert som den vokser seg større. Dersom fisken ikke er ordentlig forberedt på denne overgangen vil det påvirke både vekst og velferd.

I oppdrett kalles denne perioden der det er optimalt å flytte fisken for «smoltvinduet». Bommer man på dette vinduet vil fisken få problemer med å tilpasse seg de nye omgivelsene i sjøen.

I to ulike studier undersøkte forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Scottish Association of Marine Research i Storbritannia biologien hos steril laks som var 1+ smolt, og hos laks som var 0+ smolt.

– Vi så at som ettåringer hadde den triploide laksen lignende fysiologi som hos vanlig oppdrettslaks, men hos smolten som var under ett år var den annerledes. Dette kan gjøre det vanskelig for oppdrettere å vite når det er riktig tidspunkt å flytte fisken, sier Fraser.

Så endring i blod og gener

Når laksen skal bli klar for et liv i havet går den gjennom en rekke endringer. Den må blant annet tåle økende mengde salt i omgivelsene sine. I sjøvann må fisken drikke vann og skille ut salt over gjellene for å ikke bli dehydrert.

For å sjekke om fisken er klar for sjøvann er det en gruppe enzymer i gjellene (Na+/K+-ATPase) som måles. I studiene så forskerne ingen tegn på endringer i disse.

– Men hos smolten som var under ett år gammel så vi forandringer i blod og genuttrykk i gjellene, som kan antyde at fisken var på vei ut av «smoltvinduet» tidligere enn vanlig oppdrettslaks, forklarer Fraser.

– Bommer oppdretterne på smoltvinduet vil fisken gå tilbake til ferskvannstilstanden sin, og vokse dårlig i sjøvannet.

Kan foretrekke mindre salt vann

Bruk av steril oppdrettslaks kan være viktig for å sikre en fremtidig bærekraftig produksjon av oppdrettslaks. Men flere studier har pekt på problemene den sterile laksen har med både vekst og velferd i merdene.

Les også: Triploid oppdrettslaks sliter i oppdrettsmerdene | Havforskningsinstituttet (hi.no)

I studien gjorde forskerne også forsøk der de satt den triploide smolten ut i sjøvann med ulik saltholdighet.

– Resultatene kan tyde på at triploid laks trives bedre i vann som er mindre salt, enn det vanlig oppdrettslaks gjør. Dette kan forklare noe av årsakene til at den sliter i oppdrettsmerdene, men her trenger vi mer forskning og flere forsøk før vi kan konkludere, sier Fraser.

Referanse: 

De Fonseka, R., Fjelldal, P. G., Sambraus, F., Nilsen, T. O., Remø, S. C., Stien, L. H., ... & Fraser, T. W. (2022). Triploidy leads to a mismatch of smoltification biomarkers in the gill and differences in the optimal salinity for post-smolt growth in Atlantic salmon. Aquaculture546, 737350.

Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2021.737350