Gå til hovedinnhold

Laks med lus bruker mer energi

Foto av en laks med lakselus

En voksen laks med flere lakselus. De lange "trådene" på lusene er eggstrenger.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Nye resultat viser at laks som har lakselus på seg, bruker hele 26 prosent ekstra energi. Dermed må den finne mer mat enn laks uten lus. Det kan påvirke overlevelsen.

– De nye resultatene våre viser at lakselus er en betydelig byrde for laksen, sier havforsker Malthe Hvas.

I det ferske prosjektet har forskerne sett på hvilke ikke-dødelige effekter lakselus har på laks. Undersøkelsene er gjort på  laksesmolt, altså ung laks som nettopp er tilvent sjøvann og er på vei ut i havet på beitevandring. Forsøket er utført ved HI sin stasjon i Matre.

– At fisken trenger mer energi betyr at den må fange mer mat enn laks uten lus for å vokse like mye, dermed blir det vanskeligere å overleve, forklarer han.

Lakselus lager sår

Lakselus er en parasitt som lever på utsiden av fisken. Der spiser den av fiskeskinnet, og det kan etter hvert oppstå sår.

– Vi vet at laks dør dersom den blir hardt angrepet av mange lakselus. Vi har i lang tid mistenkt at også fisken som overlever lakselus får negative effekter i form av høyere energibruk, sier Hvas.

Dette prosjektet er første gang forskerne har undersøkt hva disse effektene betyr for energiforbruket i fisken.

– Dersom laksen overlever luseangrepet, fortsetter den på beitevandringen ut mot havet.

Samtidig vokser lusene seg store på hud og blod fra laksen, forklarer han.

Bilde som viser at fisken svømmer i røret der energiforbruket ble målt.
Laks infisert med lakselus i "kammeret" som forskerne bruker for å måle fiskens oksygenopptak. Det kan deretter brukes som et mål på fiskens stoffskifte, som igjen sier noe om energiforbruket. Ved å måle oksygenopptaket over 21 timer kunne forskerne registrere opptaket under stress i starten, og deretter hvileopptaket etter at fisken hadde roet seg ned igjen. Laksen på bildet ser gul ut pga lysforholdene.
Foto: Samantha Bui / HI

Mindre sjanse for å overleve

Laksen som overlever har fremdeles kapasitet til å svømme ut i havet og finne mat, men ikke helt uten problem:

– Det er ingen tvil om at 26 prosent høyere energibehov over tid utgjør en betydelig negativ effekt sammenlignet med ikke-infisert laks, sier Hvas.  

Denne ekstra byrden må den infiserte fisken kompensere med økt matinntak hvis den skal vokse. Samtidig er fisken ekstra utsatt for å bli spist av andre fisker og rovdyr mens den er liten. 

– Når laksen har større energibehov på grunn av at den har fått lakselus, vil det kreve mer av den å klare å vokse seg stor. Dermed øker også risikoen for at den ikke klarer det, sier forskeren.

Infisert fisk som overlever turen til sjøen vil derfor sannsynligvis oppleve dårligere vekst og til slutt  ha lavere kondisjon sammenlignet med de fiskene som ikke ble smittet med lus.

Lusene må vokse seg store før de påvirker energibehovet

Når lakselus fester seg på laksen er de svært små. Om du ser slike lus så ser de nesten ut som små sandkorn på fisken, og de kan heller ikke bevege seg rundt i stor grad.

– Vi kunne ikke se noen effekt på energiforbruket uansett hvor mange av disse små lusene fisken var smittet med. Dette skyldes sannsynligvis både at disse lusene er små og hovedsakelig sitter på finnene til fisken der de ikke gjør så mye skade.  

Energibehovet øker når lusene vokser

Etter hvert som lusene vokser, får de også evne til å bevege seg rundt på fisken. Det er fra dette tidspunktet forskerne kan se at laksen sitt energiforbruk blir påvirket.

Diagram som viser hvordan økende påvirkning fra lakselus påvirker laks.
Figuren viser hvordan lakselus påvirker energiforbruket i laks etter hvert som effekten av parasittene øker. Mørkeblå kurve viser maksimalt energiforbruk ved f.eks. intensiv svømming eller stress, og lilla kurve representerer energiforbruket under hvile. Avstanden mellom de to kurvene er et mål for fiskens kapasitet til å utføre viktige aktiviteter som å finne mat, vekst, migrasjon og reproduksjon.

– Når lusene ble så store at de bevegde seg rundt, så vi effekt på både det grunnleggende energiforbruket under hvile, og i tillegg kunne vi registrere at det maksimale energiforbruket økte under stress, sier Hvas.

Det mest interessante resultatet var at det grunnleggende energibehovet i gjennomsnitt økte med 26% sammenlignet med ikke-infisert kontrollfisk.

– Denne effekten var først og fremst en konsekvens av lusens livsstadium, og ikke selve antall lus på fisken, sier han.  

En overraskelse for forskerne var at også det laksens maksimale energiforbruk økte:

– Dette betyr at fiskens kapasitet til aktivitet ikke ble påvirket, slik at den kan utføre den samme aktiviteten som fisk uten lus, men det krever at den klarer å øke energiopptaket sitt via mat tilsvarende det økte energiforbruket.

Referanse:

Hvas, M. &Bui, S. "Energetic costs of ectoparasite infection in Atlantic salmon." Journal of Experimental Biology 225.1 (2022): jeb243300. Doi: doi.org/10.1242/jeb.243300