Tema: Lakselus

  • HI-029827.jpg
  • HI-032443.jpg
  • HI-035053.jpg
  • HI-029830.jpg

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. I flere år er lakselus behandlet med orale midler samt badbehandling.Overvåking av lakselus viser at omfanget øker klart, og at lusa i noen tilfeller er blitt resistent mot den foretrukne behandlingsmetoden.

Lakselus tilhører hoppekrepsfamilien, og finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Den har eksistert sammen med laksefisk lenge, og er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opptil 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Dette åpner for andre infeksjoner fra for eksempel bakterier og sopp, og innvirker også på den osmotiske saltbalansen til fisken.

Lus er en av de viktigste tapsårsakene i oppdrett av laksefisk i dag. Grovt regnet taper norsk oppdrettsnæring årlig om lag 500 millioner kroner på direkte tap, utgifter til kjemikaliebruk og ekstraarbeid til avlusing, vekttap på grunn av stress, mulig tap av fisk osv. Det er i dag klare grenser for hvor mye lakselus laks i oppdrettsanlegg kan ha. Mattilsynet har klare retningslinjer for hvordan parasitten skal bekjempes.

Villaksen får problem når det blir produsert mer lus. Den primære effekten av lakselus er redusert vekst. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonspotensialet. 

HI-028883.jpg

Generell biologi

Lakselus er en parasitt som kan angripe all laksefisk. Den lever naturlig i saltvann, men i områder med mye oppdrett har det de siste årene vært en økning i antall lakselus i vannet. Lusa spiser laksehud, og fisken kan dermed utvikle store sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Livssyklusen til lakselus er bl.a. avhengig av temperaturen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden.

HI-001631.JPG

Overvåking av lakselus

Store tettheter av lakselus i vannmassene kan være en trussel mot de ville laksefiskene. Kontinuerlig overvåkning av mengden lakselus som til enhver tid befinner seg i vannmassene langs norskekysten og i fjordene er derfor nødvendig. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus har inntil nylig vært basert på observasjoner i felt, men fra 2105 har også modeller blitt benyttet.
 

HI-039731.jpg

Effekter av lakselus på vill laksefisk

Resistente lakselus er ikke farligere enn vanlige lakselus. Problemet er at det ikke er mulig å fjerne disse lusene fra fisken med kjemikalien som lusen har utviklet resistens mot.

HI-001232.jpg

Beregning av smittepress

Smittepresset, som blir beregnet med Havforskningsinstituttet sin hydrodynamiske spredningsmodell, viser hvor mange smittsomme lakseluslarver (kopepoditter) per kvadratmeter som har vært i området den aktuelle uken.

HI-036576.jpg

Hvordan spres lakselusa?

Lakselus er en naturlig parasitt, som til alle tider har levd på vill laksefisk. I de siste ti-årene har antallet oppdrettsfisk langs Norskekysten økt betydelig, og det er nå nesten 1000 ganger flere potensielle verter for lakselus enn det var før ca. 1970. Dette har skapt en ubalanse i økosystemet, og det er en fare for at det kan bli flere lakselus i sjøen enn de ville fiskebestandene kan tåle. Et sentralt spørsmål for oss er derfor hvor mye lakselus det befinner seg omkring i vannmassene i kyst- og fjordområder til enhver tid?

ES4_3092.jpg

Miljøeffekter av lakselusmidler

Flere kjemiske stoffer brukes til avlusning av laksefisk. Disse stoffene kjennetegnes ved at de er mer giftige for lakselus enn for laksen som skal behandles, men de er også giftige for andre marine krepsdyr. Hvilke konsentrasjoner og hvor lenge de ulike dyregruppene utsettes for legemidlene bestemmer hvor stor effekten kan være.

HI-035564.jpg

Vaksineutvikling

Den vanligste metoden for å fjerne lakselus er å behandle med kjemikalier. Problemet med denne metoden er at lakselusen over tid blir resistent mot kjemikaliene slik at de slutter å virke.

HI-027930.jpg

Resistens hos lakselus

Resistente lakselus er ikke farligere enn vanlige lakselus. Problemet er at det ikke er mulig å fjerne disse lusene fra fisken med kjemikalien som lusen har utviklet resistens mot.