– Kysten har størst risiko for negativ påvirkning

Oppdatering mai 2023: Denne saken ble første gang publisert i desember 2022. Vi løfter den frem til glede for nye lesere for kunnskapsgrunnlaget denne rapporten er en del av, skal nå overleveres til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Kunnskapsgrunnlaget Faglig forum for norske havområder og Gruppen for overvåking av de marine økosystemene leverer, skal brukes videre i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om forvaltningsplanene for norske havområder som skal legges frem i 2024.

I en omfattende ny rapport har havforskerne vurdert den samla påvirkningen fra oss mennesker i norske havområder. 

– Vi har vurdert hvert av de norske havområdene for seg. Så har vi gått inn i hvert enkelt, foreslåtte særlig verdifulle og sårbare område (SVO), innenfor disse store havområdene, forklarer forsker Cecilie Hansen ved Havforskningsinstituttet (HI). 

De foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områdene har blitt definert i en tidligere rapport, og havforskerne har foreslått at de aktuelle områdene får en særskilt betydning inn i regjeringens nye helhetlige forvaltningsplan for norske havområder. Denne skal være klar i 2024. 

Har identifisert hva som gir negative effekter 

Det er mange ulike næringer og sektorer som er aktive i havområdene våre, inkludert forskernes egne aktiviteter. Hver sektor påvirker livet i havet på ulike måter, og noen sektorer har en rekke måter de kan påvirke livet under vann på. 

–  Om vi for eksempel ser på skipstrafikk, som er en aktivitet innenfor flere sektorer, så fører den til blant annet forurensning og undervannsstøy. For hver sektor har vi kartlagt mulige effekter av de daglige aktivitetene. Vurderingene tar derimot ikke hensyn til uhell, slik som skipsforlis eller større utslipp fra olje og gassvirksomhet. 

– Hver for seg, så utgjør ikke en enkelt faktor eller aktivitet nødvendigvis et stort problem. Det som er viktig for oss i dette arbeidet, er å se det samlede trykket, totalbelastningen, på de enkelte økosystemene, og dermed vurdere hvor stor risikoen er for at miljøverdiene blir påvirket negativt. 

Innenfor hvert foreslåtte SVO er det definert en rekke miljøverdier som er grunnlaget for grensene til SVO-en. En miljøverdi kan være dyreplankton eller sjøfugl, men det de har til felles, er at de er viktige for økosystemets funksjon innenfor det gitte området. 

Hansen understreker at rapporten er et pilotprosjekt på mange måter, og at forskerne ikke setter to streker under svarene og sier seg ferdig. 

–  Det er aller første gang vi bruker dette rammeverket i denne detaljgrad, og resultatene er den første versjonen. De gir allikevel en oversikt over hvilke påvirkningsfaktorer, miljøverdier og områder vi gjerne må være oppmerksomme på.

Høyest risiko langs kysten

 –  Vi finner store forskjeller mellom de ulike havområdene, sier HI-forskeren. 

– Gjennomgående ser vi at den høyeste risikoen for negativ påvirkning er i de foreslåtte SVO-ene nært kysten. Her er det mange ulike sektorer som har stor aktivitet, som pågår samtidig, i motsetning til uti havet. 

Fire av de fem foreslåtte SVO-ene med høyest risiko for menneskelig påvirkning er kystnære; Kystsonen Lofoten, Kystsonen i det sørlige Norskehavet, Boknafjorden og Jærstrendene, og Ytre Oslofjord. 

Bare tobisfeltet i Nordsjøen ligger «utaskjærs» av høyrisiko-områdene. 

Fire sektorer peker seg ut 

– Alle aktivitetene vi holder på med vil bidra til totalbelastningen på økosystemene, men vi ser at noen sektorer bidrar i større grad til risiko for påvirkning enn andre, sier Cecilie Hansen. 

Det er særlig fire sektorer som skiller seg ut: fiskeri, olje og gass, turisme og rekreasjon, og transport. 

Hvor mye de bidrar til samlet påvirkning varierer mellom de ulike foreslåtte SVO-ene. 

Hvilke effekter ser så forskerne at de ulike sektorene bidrar med? Jo, det gjennomgående i alle områdene er forurensning og undervannsstøy. 

– Dette er påvirkningsfaktorer som er knyttet til de aller fleste sektorer, sier Hansen. I tillegg er særlig forurensning knyttet til høy sårbarhet hos mange av miljøverdiene innenfor hvert foreslåtte SVO. 

På den andre siden er det stor usikkerhet knyttet til disse, kanskje særlig til forurensning fra skipstrafikk. 

Les mer om hvert enkelt havområde: 

Barentshavet: Lofoten har høyest risiko 

For Barentshavet som helhet er det sektorene fiskeri, transport og olje og gass som er identifisert som de sektorene med størst risiko for påvirkning, men risiko for påvirkning fra akvakultur, kyst-infrastruktur, kloakk og avløp og landbruk er også til stede. 

Disse bidrar til en rekke påvirkningsfaktorer, men uthenting av biomasse, bifangst, fysisk påvirkning, forurensning, undervannsstøy, og nedslamming er blant de dominerende faktorene. 

Kystsonen Lofoten er det SVO-et med størst risiko for samlet påvirkning i regionen Barentshavet: 

• Fiskeri, transport, turisme og rekreasjon og Forsvaret er de fire sektorene som gir størst risiko for påvirkning i Lofoten. 
• De fire påvirkningene med størst risiko er forurensning olje, forurensning, undervannsstøy og bifangst. 
• Artene som har høyest risiko i Lofoten er sjøfugl og tidlige livsstadier av fisk. 
• Sjøfugl har i tillegg høy risiko for klimaendringer, som kommer i tillegg til risikoen for samlet påvirkning

Norskehavet: Fredelig utpå havet – mer utsatt nært land 

For Norskehavet som helhet er det fiskeri, landbasert industri, olje og gass, transport og landbruk som bidrar mest til risiko for påvirkning.

Det er særlig gjennom uthenting av biomasse, bifangst og undervannsstøy disse sektorene bidrar til økt risiko for menneskelig påvirkning. 

Havis Framstredet er blant de foreslåtte SVO-ene med lavest risiko for påvirkning. Det er få sektorer som er aktive i området, kun transport og forskning bidrar til påvirkningene, og i mye mindre omfang enn i andre SVO-er. 

Området Kystsonen Norskehavet sør er derimot det foreslåtte SVO-et med høyest risiko for samlet påvirkning i Norskehavet - og det med nest høyest risiko for påvirkning blant alle de foreslåtte SVO-ene: 

• De fire mest dominerende sektorene er transport, olje og gass, fiskeri og turisme og rekreasjon. 
• De bidrar til de tre påvirkningene som gir høyest risiko for samlet påvirkning; undervannsstøy, forurensning og forurensning olje.
• På grunn av både høy sårbarhet og høy eksponering er det særlig bunnfauna hardbunn, tidlige livsstadier av fisk, tannhval, sjøfugl og sel som har høyest risiko for samlet påvirkning. Sjøfugl har i tillegg høy sårbarhet for klimaendringer. 

Nordsjøen og Skagerrak 

For dette området som helhet er det fiskeri, transport, kloakk og avløp, landbruk, olje og gass og landbasert industri som er de sektorene som bidrar mest til risiko for samlet påvirkning fra menneskelig aktivitet. 

Disse sektorene bidrar til et utvalg påvirkninger, men særlig uthenting av biomasse, forsøpling og forurensning, men også fysisk påvirkning, undervannsstøy og nedslamming. 

Et høyrisikoområde er Ytre Oslofjord. 

• Mange sektorer er aktive i området, og bidrar på lik linje til den samlete påvirkningen. Dette gjelder blant annet kyst-infrastruktur, turistfiske, transport, olje og gass, fiskeri og turisme og rekreasjon. 
• De påvirkningene som gir høyest risiko for påvirkning er forurensning, forurensning olje, undervannsstøy og forstyrrelser
• Artene som har størst risiko for påvirkning er sjøfugl og bunnfauna (bløtbunn). Disse har i tillegg høy sårbarhet for klimaendringer. 

Ytre Oslofjord er et område med mange aktører og mye aktivitet, og risikoen for samlet påvirkning er dermed større her enn i mange av de andre foreslåtte SVO-ene.  

Risikoen for menneskelig påvirkning er spredd utover mange sektorer, i stor kontrast til flere andre SVO-er hvor noen få sektorer er mer dominerende.

Godt teinevett hindrer spøkelsesfiske - du får Susannas beste tips her: 

Referanse 

Cecilie Hansen , Johanna Myrseth Aarflot , Elena Eriksen , Berengere Husson (HI), Per Fauchald (NINA), Geir Odd Johansen , Lis lindal Jørgensen , Gro van der Meeren , Nina Mikkelsen , Geir Ottersen (HI), Cecilie H. von Quillfeldt (Norsk Polarinstitutt) og Mette Skern-Mauritzen (HI).  Rapport fra havforskningen 2022-46. LENKE:Samlet påvirkning i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder