Gå til hovedinnhold

Her finnes de særlig viktige miljøverdiene i norske havområder

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO-er). De går inn for færre og større områder, som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

– Norske havområder er blant verdens mest rike og produktive, og alle havområdene er i seg selv verdifulle. Det er derfor en utfordring å peke ut hvor de særlig verdifulle områdene ligger, sier havforsker Gro I. van der Meeren.

Sammen med HI-kollega Elena Eriksen har hun ledet arbeidet hvor mer enn 70 forskere fra åtte ulike institusjoner har bidratt til å vurdere miljøverdier i de eksisterende SVO-ene i norske havområder, og samtidig foreslått flere nye SVO-er.

Les rapporten her

Nasjonal dugnad for bærekraftige hav

I dag er 29 områder definert som SVO-er i forvaltningsplanene for norske havområder. Dette er ikke verneområder, men områder hvor det skal vises særlig aktsomhet.

Det er miljøverdiene som finnes i SVO-ene som nå er gjennomgått i lys av oppdatert kunnskap, og vurdert ut fra internasjonale vitenskapelige kriterier (se faktaboks: Arbeidsmetode). I tillegg har ekspertgruppa vurdert mulige nye SVO-er.

I rapporten som legges fram 17. juni, foreslår ekspertgruppa å slå sammen og utvide flere av dagens SVO-er. Noen SVO-er er også foreslått fjernet. Ekspertgruppa foreslår fire helt nye SVO-er: Det sentrale Barentshavet, Midtatlantisk rygg, Dyphavsområdene i Norskehavet og Norskerenna.

Til sammen er de eksisterende 29 SVO-ene foreslått redusert til 19 SVO-er.

I senere rapporter skal eksperter vurdere både aktiviteter og sårbarhet for menneskelige aktiviteter generelt og innenfor eksisterende og foreslåtte SVO-er.

Økologisk samspill i fokus

Et hovedgrep i rapporten er å se områder og miljøverdier i en større sammenheng. Det har altså resultert i noe færre, men større SVO-er sammenliknet med eksisterende SVO-er.

– Vi mener at SVO-ene bør reflektere samspillet mellom økologiske prosesser og miljøet som danner grunnlaget for miljøverdiene i området. Et SVO inkluderer ikke bare et gytefelt, en sjøfuglkoloni eller utvalgte koraller, men reflekterer i tillegg økologisk samspill i et større område, sier Gro I. van der Meeren.

Hun forklarer med et eksempel:

– Eksempelvis er et gytefelt som Mørebanken sentralt for rekruttering av norsk vårgytende sild, i tillegg til hyse og torsk. Men det som produseres av egg, og etter hvert larver og yngel, driver nordover med kyststrømmen og havstrømmen utenfor som følger Eggakanten. Dette har stor betydning langs hele kysten nordover, for sjøfugl, hval, sel og fisk.

– Denne «motorveien» for gyteprodukter, ikke bare fra Mørebanken, men også alle gytebankene utenfor Trøndelag, på Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen og Tromsøflaket, er sterkt bundet sammen av denne økologiske prosessen.

Høster frukter av langsiktig satsning

I 2021 er det 15 år siden den første forvaltningsplanen for et norsk havområde ble vedtatt. Den kom i 2006, og omfattet Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her ble SVO-begrepet innført for første gang.

Samtidig ble det satset på økt kunnskapsinnhenting, særlig for bunnsamfunn og sjøfugl gjennom Mareano og SEAPOP-prosjektene. Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet samlet i tillegg det som før var en rekke separate tokt, for å gi en samlet økosystemoversikt årlig.

– Denne langsiktige satsningen på forskning og overvåkning høster vi fruktene av nå, i tillegg til en teknologisk og metodisk utvikling som gir en betydelig større kunnskapsbredde enn det var rundt årtusenskiftet, sier Gro I. van der Meeren.

Forvaltningsplanene for norske havområder ble sist behandlet i 2020, og skal revideres i 2024 (se faktaboks: Arbeidet med forvaltningsplanene).

Forslag til nye og endrete SVO-er

I følgende lister er det kun endringer, også i eksisterende SVO-er, som er listet. Det dekker ikke alle miljøverdier som faktisk finnes i hvert SVO. Se rapporten for fullstendig informasjon.

  • Et forslag til nytt SVO, Det sentrale Barentshavet, er særlig viktig som overvintrings- og beiteområde for svømmetrekket etter hekkesesongen for lomvi og polarlomvi.
  • I SVO Havområdene rundt Svalbard er det identifisert delområder med særlig høy verdi, og hele SVO-et er foreslått noe utvidet for å få med et av de viktigste beiteområdene for lodde, som fører til en betydelig aggregering av toppredatorer fra fisk til sjøpattedyr og sjøfugl.
  • SVO Iskantsonen er foreslått utvidet til maksimal isutbredelse for å fange opp den delen av oppblomstringen i iskantsonen som strekker seg sør for iskanten og som legger grunnlag for at også dette er et viktig beiteområde.
  • SVO Tromsøflaket er foreslått utvidet mot nord for å dekke rike bunnsamfunn og de viktige transportbanene for plankton, som fiskelarver og krepsdyr, og inn i fjordene som er beiteområder for fisk, sjøfugl, sel og vinterbeite for hval.
  • De kystnære SVO-ene er alle foreslått utvidet med sjøfuglenes beiteområder både et stykke inn i fjordene, men også ut fra kysten.
  • Forslaget SVO Kystsonen Lofoten dekker størstedelen av det eksisterende SVO Lofoten til Tromsøflaket. I tillegg er Vestfjorden, som til nå har vært inkludert i SVO Kystsonen Norskehavet, inkludert i SVO-et.
  • Mange små, kystnære SVO-er foreslått samlet i to større kystnære SVO-er, SVO Kystsonen Norskehavet nord og SVO Kystsonen Norskehavet sør, som begge omfatter kystnære gyteområder av stor betydning og sjøfuglkolonier som er sterkt tilknyttet beiting på fisk.
  • SVO Jan Mayen er foreslått utvidet for å bedre dekke viktige beiteområder for sjøfugl.
  • SVO Den arktiske front blir ikke lenger vurdert som et selvstendig SVO på grunn av manglende kunnskap.
  • Forslaget for nytt SVO Midtatlantiske rygg har svært produktive samfunn, ikke minst på bunnen, der mye endemisk og unik fauna opptrer, og er gyte- og oppvekstområde for langsomtvoksende fisk. Bunnsamfunn nær og på den midtatlantiske rygg er svært sårbare og har liten eller ingen restitueringsevne. Disse bunnsamfunnene er knyttet til de varme kildene/kjemosyntetisk liv/liv og derfor ikke avhengig av sollys. I tillegg er disse kjemosyntetiske samfunnene enestående i verden fordi de er så gamle så langt nord og sprer seg svært sakte. Elles på kloden sprer kjemosyntetiske samfunn seg oftest raskere.
  • Forslaget for nytt SVO Dyphavsområdene er overvintringshabitat for raudåte og særdeles viktige for å opprettholde populasjonene både i Norskehavet og Barentshavet. Disse planktonreservoarene er også essensielle for produktivitet og reproduksjon av fisk og sjøfugl langs Eggakanten og i kystsonens SVO-er.
  • Det er størst forslag til endringer i dette forvaltningsplanområdet, der antallet SVOer er foreslått redusert til fire. To er kystnære: SVO Boknafjorden og Jærstrendene og SVO Ytre Oslofjord.
  • Forslaget Boknafjorden, inkludert Karmøyflaket og inn i Boknafjorden, har både historisk viktige gytefelt for norsk vårgytende sild, større selkolonier, og er et viktig overvintringsområde for kystnære sjøfugl.
  • SVO Ytre Oslofjord er foreslått utvidet og er særlig viktig om vinteren som beiteområde for sjøfugl fra hele Nordsjøområdet. SVO-et har helt spesielle fysiske/kjemiske og klimatiske forhold, og Oslofjorden har høyere planteplanktonproduksjon enn andre fjordsystemer.
  • Det nye forslaget til SVO Norskerenna omfatter Nordsjøens eneste dype område, med sin særegne fauna og sitt reservoar av plankton og mesopelagisk fisk.
  • I nord er det eksisterende SVO Bremanger til Ytre Sula innlemmet i foreslått SVO Kystsonen Norskehavet sør.
  • SVO Makrellfelt er foreslått jernet da det er vist at det ikke er en egen makrellstamme i Nordsjøen.
  • SVO Skagerrak er inkludert i det nye forslaget SVO Norskerenna. SVO Transekt Skagerrak og andre kystnære SVO-er er enten delvis inkludert i det nye forslaget SVO Norskerenna, eller fjernet siden de ikke vil bidra med ytterligere verdier utover de som allerede er omfattet av de to andre kystnære SVO-ene.

Referanse

Eriksen, Elena, van der Meeren, Gro I., Nilsen, Bente M., Johnsen, Hanne og von Quillfeldt, Cecilie H. (red. 2021). «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi». Rapport fra havforskningen 2021-26