Gå til hovedinnhold
Dykker i tareskog

Dykker i tareskog. 

Fotograf: Erling Svensen/HI

– Klimaendringene i havet skjer, vi må handle nå

– Vi ser alvorlige konsekvenser av globale klimaendringer i havet. Men vi kan bremse endringene om vi handler raskt og får ned klimagassutslippene våre, sier HI-forskningssjef Mette Skern-Mauritzen. Hun er en av hovedforfatterne bak andre del av FNs klimapanels sjette hovedrapport. 

OPPDATERT: 4. april slipper FNs klimapanel tredje del av sin sjette hovedrapport. Vi har valgt å løfte frem denne saken, som omtaler funnene fra del 2, som kom i februar 2022, til glede for nye lesere. 

The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er FN sitt organ for å analysere forskning og kunnskap knyttet til klimaendringer.

28. februar slapp de andre del av sin sjette hovedrapport, AR6 Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability.

Miljødirektoratet har lagt ut en norsk oppsummering av hele rapporten.

Rapporten fokuserer på klimaendringer, men også på mulige løsninger, og ikke minst mulige tilpasninger for å redusere konsekvensene av klimaendringene. 

Bak rapporten ligger et massivt arbeid: 270 forskere fra 67 land i alle verdensdeler har bidratt. Det har vært to runder med faglig kvalitetssikring på hvert enkelt kapittel i rapporten. 

– Bare til kapittelet om hav, som jeg har bidratt til, fikk vi inn mellom 4 og 5000 kommentarer fra hundrevis av andre forskere og mange av verdens myndigheter. Vi har fulgt opp og dokumentert alle, sier forskningssjef Mette Skern-Mauritzen. 

Hun er en av hovedforfatterne bak kapittelet som handler om hav. 

Dyrene flytter fra tropene, og mangfoldet taper 

Forskerne fant noen helt klare globale trender, og de så at endringene er større og går raskere enn det som har blitt rapportert tidligere. 

– Vi ser at mange arter er på flyttefot. Fra det minste lille plankton, til fisk og store sjøpattedyr, så er det mange som trekker «ut fra midten» og mot polene, sier Skern-Mauritzen. 

Det blir rett og slett for varmt langs ekvator, mens de polare områdene blir mildere og mer gjestfrie for arter som trives best i temperert vann. Det fører igjen til at det blir færre igjen i tropiske områder. 

kvinne på kai ser i kamera
Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen er en av hovedforfatterne på havkapittelet. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Blir det da fullt hus og god stemning nordpå? Ikke nødvendigvis. For et varmere hav og nye konkurrenter i matfatet er ikke godt nytt for de som allerede lever i nordområdene.

Arter som polartorsk, isbjørn og sel  er avhengige av is, tilpasset et liv i kalde, polare strøk og kan være sårbare for økt konkurranse. 

De litt mer varmekjære arter i nord, som torsken, kan få det bedre, med mer mat og større leveområder.  

  • FNs klimapanel kalles Intergovernmental Panel on Climate Change på engelsk – derav forkortelsen IPCC. 
  • IPCC driver ikke egen forskning, men utarbeider rapporter som sammenfatter og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klima og klimaendringer 
  • Rapportene fra IPCC utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i FNs klimakonvensjon og har også hatt stor betydning for nasjonal klimapolitikk i mange land.
  • Delrapport 2 fra den sjette hovedrapporten er nå lagt fram. Den forteller om konsekvensene av og mulige tilpasninger til klimaendringer. 
  • Fra Havforskningsinstituttet har forskningssjef Mette Skern-Mauritzen og forsker Knut Yngve Børsheim vært henholdsvis hovedforfatter på havkapitelet og på Europa-kapitelet. 
     

Klimaendringene skrur sammen nye økosystem 

Selv om forskernes analyser tyder på at de største omveltningene vil skje nærmere ekvator enn hos oss, vil «vi nordpå» heller ikke gå fri. 

– Klimaendringene skrur sammen nye økosystemer og gir en ny dynamikk. Vi vil få inn nye arter. Det vil eksempelvis kunne påvirke fiskeriene våre; hvilke arter de kan fiske på, og hvor de kan fiske, og kvotefordeling mellom land som fisker på samme bestand, sier HI-forsker Knut Yngve Børsheim. 

Han er en av hovedforfatterne bak det regionale kapitelet om Europa. 

– Et økosystem er et system av mange arter som er avhengige av hverandre. Når klimaendringene endrer på forutsetningene, så kan det skje «følgefeil» som vi ikke vet nok om i dag. Flere av artene vi har her i Norge, vil tåle en temperaturøkning i havet. Men kommer det inn nye arter av plante- og dyreplankton, som kanskje er mindre i størrelse og har mindre fett, kan det igjen gi mindre mat for de største rovfiskene, som torsken, forklarer han. 

mann ser i kamera, hav bak
HI-forsker Knut Yngve Børsheim er en av forfatterne bak kapittelet om Europa. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Biomasse er den totale massen av alle levende organismer i et område – altså ikke antall arter, men hvor mye planter og dyr det er totalt sett. Forskerne er usikre på om et varmere hav vil ha mer eller mindre biomasse enn før. 

– På verdensbasis peker fremskrivelsene mot år 2100 i snitt på at det blir mindre biomasse globalt, dette gjelder også Nordsjøen og deler av Norskehavet, mens det forventes en økende biomasse i nord. Men modellene stemmer ikke helt overens med hverandre her, så det er vanskelig å slå fast, sier Skern-Mauritzen. 

Finnes det løsninger? Forskerne ser på klimatilpasninger 

Hvordan fremtidens hav og kyst vil bli er først og fremst avhengig av hvor store utslippene av klimagasser er. Det viktigste grepet vi kan ta, er å få ned utslippene.  

Men ulike tilpasninger kan dempe konsekvensene av klimaendringene. 

– Uansett klimagass-scenario, så kan ikke vi nulle ut de negative konsekvensene av klimaendringene med å gjøre tilpasninger, sier Skern-Mauritzen. – Men vi kan redusere konsekvensene. 

Fiskebåt på sjø med tørrfiskhjeller foran
Helhetlig havforvaltning er nøkkelen: Dersom vi reduserer annen menneskelig påvirkning på økosystemet, som å redusere fiskepresset, kan man gjøre arter og økosystem mer robust i møte med klimaendringene. Illustrasjonsfoto: Paolo Cipriani/HI

Noe som da står sentralt, er å få til en helhetlig havforvaltning, der en reduserer annen menneskelig påvirkning. Det kan være å redusere fiskepresset, forurensning, ødeleggelser av habitat eller utslipp av næringsstoffer i havet. Slik kan man gjøre arter og økosystem mer motstandsdyktige mot klimaendringer. 

Rapporten peker også på økt bruk av marint vern som en del av løsningen. Forvaltningen må være basert på forskning, overvåking samt varsling ved akutte hendelser, som oppblomstring av giftige alger eller fare for flom.

Men det overordnede er å ta høyde for klimaendringene i all form for planlegging. 

– Vi må ta hensyn til og høyde for klimaendringene i all planlegging fremover, fra hvordan vi høster av bestander og økosystem, til utvikling av marine næringer som akvakultur, transport og havvind, til utvikling av kystsoneplaner og kystinfrastruktur, avslutter Skern-Mauritzen.

 

 
Norderhaug tareskog

Ekstremvær i havet: «Jokeren» marine hetebølger

Noe som har fått økt oppmerksomhet i rapporten er ekstremvær i havet, som marine hetebølger. Disse hetebølgene gir raske og store økninger i temperatur, langt over det som er forventet ut fra den gradvise temperaturøkning mot år 2100. 

Hetebølgene kan dytte økosystem over såkalte ‘økologiske vippepunkt’ som gir omfattende endringer. Bleking av koraller med koralldød, samt tap av tareskog, er blant eksemplene, som begge gir et stort tap av biologisk mangfold. 

I Stillehavet har flere marine hetebølger påvirket næringsnettet i store havområder, som blant annet har resultert i massedød av sjøfugl og sjøpattedyr og store konsekvenser for fiskeri. 

- Vi kan med stor sikkerhet fastslå at marine hetebølger øker i styrke, frekvens og varighet med økende utslipp av klimagasser, og at våre nordlige områder er blant de områdene der marine hetebølger vil øke mest, sier Skern-Mauritzen.   

Les mer om marine hetebølger