Hetebølger i havet blir hyppigere og heftigere

Saken er opprinnelig fra desember 2021 og ble oppdatert i 2022. Den er løftet frem igjen for nye lesere.

– Vi kan med stor sikkerhet fastslå at marine hetebølger øker i styrke, frekvens og varighet med økende utslipp av klimagasser, og at våre nordlige områder er blant de områdene der marine hetebølger vil øke mest. 

Det sier Mette Skern-Mauritzen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet (HI) og hovedforfatter i kapitlet om hav i den nye delrapport 2 fra FNs klimapanel.

Hun forteller at disse hetebølgene gir raske og store økninger i temperatur, langt over det som er forventet ut fra den gradvise temperaturøkning mot år 2100.

Hetebølgene kan dytte økosystem over såkalte «økologiske vippepunkt» som gir omfattende endringer. Bleking av koraller med koralldød, samt tap av tareskog, er blant eksemplene, som begge gir et stort tap av biologisk mangfold.

Les mer: – Klimaendringene i havet skjer, vi må handle nå

Store konsekvenser

Akkurat som samfunn på land, kan økosystemer i havet rammes av perioder med ekstremt høye temperaturer. Slike marine hetebølger inntreffer oftere enn før, og blir både vanligere og mer intense som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Akkurat som på land, kan virkningene av marine hetebølger være store – ikke bare for økosystem i havet, men også for folk og samfunn som er avhengige av hav og kyst.

I en studie publisert i Science har havforskere evaluert sosiale og økonomiske konsekvenser av 34 marine hetebølger i ulike deler av verden de siste 25 årene.

Skjer overalt

– Vi fant at hver og en av disse marine hetebølgene kunne knyttes til flere sosioøkonomiske virkninger, forklarer Thomas Wernberg.

Han er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) og professor ved University of Western Australia, og har deltatt i studien sammen med kollegaer fra flere land.

– Totalt dokumenterte vi mer enn 150 individuelle påvirkninger som spenner over alle store havområder. Kort fortalt har marine hetebølger skjedd overalt, med betydelig forstyrrelse av interaksjoner mellom menneske og hav, legger han til.

Tap av økosystemtjenester

Økosystemene i havet leverer en rekke tjenester som vi mennesker nyter godt av – for eksempel i form av mat, arbeidsplasser, naturopplevelser og kulturelle verdier.

Forskerne peker på at marine hetebølger rammer økosystemenes evne til å levere disse tjenestene. Det kan blant annet skyldes at bestander forflytter seg eller at mange individer dør når havet plutselig blir for varmt for dem. I ytterste konsekvens kan økosystem kollapse.

Tap av økosystemtjenester kan i sin tur ramme bunnlinja for havnæringer som havbruk, fiskeri og turisme.

Korallbleking, algeoppblomstring og fiskerikollaps

En nylig hetebølge som er omtalt i studien skjedde i Alaskagolfen og forårsaket en nedgang i bestanden av stillehavstorsk. Dette førte til at det kommersielle torskefisket, verdsatt til over 100 millioner dollar per år, ble stengt i 2020.

En annen hetebølge i det sørøstlige Stillehavet førte til massedødelighet av oppdrettslaks i Sør-Chile på grunn av skadelig algeoppblomstring. Det estimerte eksporttapet var på 800 millioner dollar.

Marine hetebølger har også ført til bleking og massedødelighet av koraller i Australias Great Barrier Reef og andre korallrev i Sørøst-Asia.

Noen hetebølger har også positive effekter. En hetebølge i det kanadiske Arktis førte for eksempel til økt reproduksjon av torsk i 2009.

Forskningen til Wernberg og kollegaene viser imidlertid tydelig at den samlede effekten av marine hetebølger på økosystemer og økonomier er klart negativ.

Hetebølger og klimaendringer

Marine hetebølger har inntruffet oftere og oftere det siste hundreåret. Bare mellom 1982 og 2016 økte hyppigheten med 50 prosent.

Flere og flere studier peker på at sannsynligheten for marine hetebølger har økt som følge av menneskeskapte klimaendringer. En studie beregnet at sannsynligheten for syv nylige, kraftige hetebølger var syv ganger mer sannsynlige enn de ellers ville vært på grunn av klimaendringer.

I takt med økende klimaendringer er det beregnet at hyppigheten av marine hetebølger vil fortsette å øke utover i århundret. I tillegg forventes det at hetebølgene blir kraftigere og mer langvarige.

– Funnene i vår studie peker med all tydelighet på at en fremtid med flere og sterkere marine hetebølger også vil medføre mange negative effekter på de økosystemtjenester vi i dag nyter godt av fra hav og kyst, sier Thomas Wernberg.

Merkes også i Norge

Også ved norskekysten merkes konsekvensene av flere hetebølger. Forskere ved HI jobber nå med å kartlegge disse konsekvensene. De har blant annet dokumentert en sammenheng mellom marine hetebølger og tap av tareskoger i Sør-Norge.

Sukkertare stresses av høyere vanntemperatur og fortrenges av små, hurtigvoksende alger.

Tareskoger regnes som noen av de rikeste økosystemene i verden. Forskerne jobber også med løsninger for å bevare og gjenoppbygge økosystemene.

– For eksempel arbeider vi med å utvikle nye metoder for storskala restaurering av tareskog og med å identifisere nye, mer hårdføre tarevarianter, sier Thomas Wernberg.

Les mer om forsøkene: Her slippes tare-grus ned på havbunnen

Referanser

Smith, Kathryn E., Michael T. Burrows, Alistair J. Hobday, Alex Sen Gupta, Pippa J. Moore, Mads Thomsen, Thomas Wernberg og Dan A. Smale. "Socioeconomic impacts of marine heatwaves: Global issues and opportunities". Science 374, art. nr. 6566 (2021). Lenke: doi.org/10.1126/science.abj3593

Wernberg, Thomas, Dan A. Smale, Thomas L. Frölicher og Adam J.P. Smith."Climate change increases marine heatwaves harming marine ecosystems". ScienceBrief Review (2021). Lenke: doi.org/10.5281/zenodo.5596820

Filbee-Dexter, Karen, Thomas Wernberg, Sean P. Grace, Jonas Thormar, Stein Fredriksen, Carla A. Narvaez, Colette J. Feehan og Kjell Magnus Norderhaug. "Marine heatwaves and the collapse of marginal North Atlantic kelp forests". Scientific Reports 10, art.nr. 13388 (2020). Lenke: doi.org/10.1038/s41598-020-70273-x