Gå til hovedinnhold

Observerte stor variasjon i lakselus også i 2021


Bilde av sjøørret med lakselus, i bakgrunnen er det en sjøørretruse.

En sjøørret plassert oppi et lite glasskar. Ser du godt etter, kan du se at den har lakselus på seg. I bakgrunnen er det en sjøørretruse.

Fotograf: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

Tellingene av lakselus på vill laksefisk viser at det også i fjor var stor variasjon i lusepåslag på utvandrende laks. 

– Resultatene viser at det var lite lus på utvandrende laks i Trøndelag. Vi har trålt lenger ut fra kysten enn tidligere, samtidig med at vi her dekket en periode på hele 8 uker. Lite lus er gode nyheter for laksebestandene i denne delen av landet, sier prosjektleder for den nasjonale luseovervåkingen, Rune Nilsen.

Også i Rogaland var lusetallene lave, mens det var høyt i både Hardanger og Sognefjorden. I Romsdalsfjorden var påslagene moderate, men her var fangsten veldig dårlig slik at antall undersøkte fisk er lite.

Sammenlignet med resultatene fra 2020 ser forskerne en klar forbedring i Boknafjorden, mens Hardanger-, Sogn- og Romsdalsfjorden hadde mer lus enn året før. Trondheimsfjorden er på linje med tidligere år.

Laks og sjøørret har «sommerferie» ulike steder

Til tross for at de på mange områder er forholdsvis like, skiller laks og sjøørret seg fra hverandre når det gjelder hvor de oppholder seg etter at de har svømt ut av elvene. Det påvirker også hvilken art forskerne teller lus på – og hvilken som er mest utsatt for lus.

– Når lakseungene svømmer ut av elven, setter de kursen mot oppvekstområdene i havet og kommer først tilbake til kysten etter 1 til 3 år. Derfor tråler vi etter lakseunger om våren slik at vi kan se hvor mye lus de får på seg når de svømmer gjennom områdene med lakseoppdrett og før de når havet, sier Nilsen.

Sjøørreten har valgt en annen strategi:

– Den oppholder seg langs kysten og i fjordene etter at den har svømt ut fra elvene, og oppholder seg dermed der det er mest lus hele sommeren. Dermed undersøker vi denne arten også utover sommeren, sier Nilsen.

Skal gjøre feltdataene enda sikrere

I 2021 valgte forskerne i samarbeid med NORCE og NINA ut fem stasjoner som de definerte som fokusområder. Disse er Etne, Herøyosen, Vatnefjord, Agdenes og Runga.

– Målet med disse er å følge utviklingen i fangst og lusepåslag over tid. I tillegg bruker vi flere ulike metoder for å bedre identifisere ulike faktorer som kan påvirke den observerte lusefordelingen i fangstprøvene. På den måten kan vi redusere skjevhet og usikkerhet i tolkningen av feltdata enda mer i fremtiden, forklarer Nilsen.

For å forbedre dataene er innsatsen i de fem fokusområdene økt betydelig i forhold til det som blir gjort på de ordinære stasjonene:

– Vi utvidet fangst i sjøen, tok i bruk flere nye metoder og hadde enda tettere samarbeid både internt og på tvers av forskningsinstitusjoner med feltaktivitet i disse områdene, sier Nilsen.

Målet er å få enda mer informasjon om hvor lenge fisken har vært i sjøen og hvor den kommer fra.

– Dette er viktig for å forklare forskjeller i lusepåslag mellom individer fanget på samme tid og sted. Det finnes flere måter å gjøre dette på. I alle fokusområdene gjennomfører vi studier med merke- og gjenfangst, i tillegg blir det brukt  analyser av skjellprøver og DNA til disse undersøkelsene, sier Nilsen.

Lovende resultater fra fokusområde Etnefjorden

I ett av fokusområdene begynner det allerede å komme resultater fra de ekstra undersøkelsene:

– Analyser av skjellprøver fra sjøørret i Etnefjorden indikerer lovende resultater i forhold til beregning av oppholdstid i sjø, forteller Nilsen.

Likevel er han tydelig på at det trengs mer data både fra Etne og resten av landet for å kvalitetssikre metodene.

– De foreløpige analysene av genetisk materiale fra sjøørret indikerer at fangstene er dominert av sjøørret fra nærliggende vassdrag, men at det samtidig er et betydelig innslag av mer langtvandrende individer, sier han.

Oppholdstid i sjø og kunnskap om hvilken bestand undersøkt sjøørret hører til, er viktig informasjon for å redusere usikkerheten i observasjonene av lakselus på sjøørret.

– Det blir veldig spennende å jobbe videre med dette framover når vi får flere resultater og kan se tydeligere hva de viser, avslutter Rune Nilsen.  

Referanse

Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet. Les rapporten:

Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares, Anne Dagrun Sandvik, Agnes Marie Mohn, Alison Harvey (HI), Ingebrigt Uglem NINA, Gunnar Bekke Lehmann NORCE og Ørjan Karlsen (HI). Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2021 — Med foreløpige data fra fokusområder. Rapport fra havforskningen 2021-56

Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-56