Gå til hovedinnhold

Dårlig fiskehelse gjør at oppdrettslaks dør etter avlusing

Laks i merd som trenges sammen. Noten som den svømmer i er trukket opp slik at det blir mindre plass.

Laks som er trengt sammen i forbindelse med avlusing.

Fotograf: Lars Helge Stien / Havforskningsinstituttet

Tidligere kunne forskerne se tydelig forskjell i dødelighet alt etter hvilken avlusingsmetode som ble brukt.

– Nå ser vi at dødeligheten øker ved bruk av metoder som tidligere hadde relativt lav dødelighet, sier forsker Lars Helge Stien.

Enkelt forklart skilles det mellom tre metoder for avlusing:

  • Oral avlusing (avlusingsmiddel tilsatt fôret, skader ikke fisken)
  • Medikamentell badebehandling: medikamentet blandes ut i sjøvann og fisken «bader» i det
  • Ikke-medikamentelle metoder (IMM): når mekanisk eller termisk energi brukes til å fjerne lus. De vanligste metodene er mekanisk avlusing der lus fjernes fra laksen ved at den spyles eller børstes av, og termisk avlusing der laksen utsettes for varmt vann (28-34 °C) i 20 til 30 sekunder for å få lusen til å dette av.

– Tidligere var det mekanisk avlusing, og særlig termisk, som ga høy dødelighet. Nå ser vi at dødeligheten øker i forbindelse med medikamentell avlusing, sier Stien.

Han trekker fram tre årsaker til dette:

  • Mer håndtering og hyppige avlusinger har gjort at stor oppdrettslaks generelt har fått dårligere helse enn tidligere. Dermed tåler den ikke alltid belastningen som enda en ny avlusing medfører.
  • Det har blitt mer vanlig å bruke brønnbåt ved badebehandling. Dermed blir også denne fisken pumpet ombord i en båt, og forskjellene i belastning på fisken mellom metodene blir mindre.
  • Siden badebehandling blir sett på som en mildere behandling enn mekanisk og termisk, velger fiskehelsepersonellet ofte denne metoden hvis de mistenker at fisken har redusert helse.

– Vi ser tydelig på tallene at fiskens helse før avlusing er avgjørende for hvor høy eller lav dødeligheten i forbindelse med behandlingen blir, sier Stien.

Lyspunkt i Midt-Norge

En landsdel skiller seg positivt ut når det gjelder dødelighet som følge av avlusing:

– I Nord-Trøndelag til Senja har oppdrettsfisken generelt bedre helse enn i de andre landsdelene, så her har ikke termisk og mekanisk avlusing like negativ effekt på fisken, sier Stien.

Årsaken til dette er sammensatt:

– Nord-Trøndelag til Senja har lite, eller ingen, pankreassykdom (PD) som er med på å gi dårligere fiskevelferd på Vestlandet, samtidig har de mer moderate temperaturer enn andre landsdeler. I tillegg kan det være faktorer som godt områdesamarbeid og optimalisering av utstyr som virker inn, sier Stien.

I de nordligste områdene gjør lave temperaturer og lange vintre at fisken er mer sårbar for sårinfeksjoner og at sår som fisken får under avlusing heles saktere.

Hva med rensefisken?

I tillegg til den medikamentelle og ikke-medikamentelle avlusingen blir det også brukt rensefisk for å redusere problemet med lakselus på oppdrettsfisk. Rensefisken spiser lakselus direkte fra laksen, men har et tøft liv i merdene:

– Vi ser dessverre ikke noen vesentlig forbedring i velferden til rensefisken. De aller fleste dør fortsatt i merdene, sier Stien.

Men han har et mulig lyspunkt for rensefisken:

– Selv om det er like høy dødelighet i merdene nå som tidligere, ser vi at andelen som blir rapportert som høstet, dvs. «overlevende», er svakt økende, sier Stien.

Referanse:

Ellen Sofie Grefsrud, Lasse Berg Andersen, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - risikovurdering — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-12

Ellen Sofie Grefsrud, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - kunnskapsstatus — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-13