Gå til hovedinnhold

Forskerne oppsummerer gytetokt: Traff silda uvanlig langt nord

Fant ikke NVG-sild før båtene var kommet vest av Træna.

Gytetoktet på norsk vårgytende sild (NVG-sild) gikk 14.–27. februar og dekket gytefeltene fra Møre til Troms.

– I fjor traff vi silda ved Haltenbanken, som også er mye lenger nord enn vanlig i midten av februar. Tidligere har silda ofte kommet seg sør til Buagrunnen på denne tiden, sier toktleder Are Salthaug.

Mesteparten av gytebestanden befant seg vest av Lofoten og Vesterålen. Forskerne anslår at bestanden er noe mindre enn det de så på fjorårets tokt.

Antallet i 2016-årsklassen, som er den dominerende årsklassen i bestanden og fiskeriet, er ifølge Salthaug redusert med 37 % sammenlignet med i fjor.

– Dette er innenfor forventningene gitt naturlig dødelighet og høyt fiskepress, sier forskeren.

Se oppsummering og figurer under. Fullstendig toktrapport (engelsk) finner du her.

Toktoppsummering og figurer:

I løpet av perioden 14.–27. februar ble gytefeltene fra Møre (62°15ˊN) til Troms (71°N) dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros» og «Vendla» (Figur 1).

Den estimerte biomassen var omtrent 18 % lavere, og det estimerte antallet omtrent 29 % lavere sammenlignet med fjorårets tokt (Figur 2 og 3). Usikkerheten i årets estimat er på samme nivå som i fjor med en relativ standardfeil på 17%.

Gytebestanden var dominert av seksåringer, altså 2016-årsklassen med 52 % i antall og 46 % i vekt. Sammenlignet med toktet i fjor var antallet av 2016-årsklassen redusert med 37 %.

Mesteparten av gytebestanden befant seg vest av Lofoten og Vesterålen i år (Figur 4). Sammenlignet med tidligere år stod silda lenger nord og var mer konsentrert. Det ble ikke registrert NVG-sild sør for Træna, noe som er uvanlig.

I likhet med tidligere år så var det mer eldre sild i den sørlige delen av gyteområdet og silda i nord var yngre (Figur 5). Den meste av silda i år var klassifisert som modnende eller moden, mens en liten andel av silda utenfor Lofoten og Vesterålen var gytende (Figur 6). Sammenlignet med toktet i fjor var silda kommet noe senere i modningsprosessen i år.

Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september der dette toktet inngår som én av datakildene, i tillegg til fangstdata og data fra det internasjonale økosystemtoktet i mai.

figur med kart over toktstasjoner

Figur 1. Kurslinjer, trålstasjoner og CTD-stasjoner fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 14.-27. februar 2022.

figur fra toktrapport

Figur 2. Estimater av total biomasse med 90 % konfidensintervall fra gytetoktet på norsk vårgytende sild i perioden 1988-2022.

Figur fra toktrapport

Figur 3.  Estimater av totalt antall med 90 % konfidensintervall fra gytetoktet på norsk vårgytende sild i perioden 1988-2022.

Figur fra toktrapport

Figur 4. Relativ fordeling av målt biomasse i de ulike strata fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 14.-27. februar 2022.

Figur fra toktrapport

Figur 5. Estimert antall per alder i hvert stratum fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 14.-27. februar 2022.

Figur fra toktrapport

Figur 6. Andel av ulike modningsstadier per stratum fra gytetoktet på norsk vårgytende sild 14.-27. februar 2022. (Immature er umodne, maturing er modnende, ripe er modne, spawning er gytende og spent/resting er utgytt/hvilende).

Referanse

Salthaug, Are, Erling Kåre Stenevik, Sindre Vatnehol og Aril Slotte. «Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2022». Toktrapport nr 2 (2022). Lenke: hi.no/hi/nettrapporter/toktrapport-en-2022-2