Transplantert ålegras overlevde – og «innbyggerne» trivdes

Planten ser ganske så ordinær ut – som gress, bare på havbunnen. Likevel kan man ofte lese i avisen om utbyggingstiltak i kystsonen som må revurderes på grunn av ålegras. Hva er egentlig greia med dette gresset på sjøbunnen?

Jo, ålegrasengene er så mye mer enn hva man ser ved første øyekast. De spiller en viktig rolle i kysten, som alt fra karbonlager til matfat og skjulested for mange arter.

Og: Hensynet til ålegraset står ofte i veien for det folk vil få til langs kysten. For ålegraset trives godt i lune bukter – der vi gjerne vil bygge båthavner, kaier og brygger.

Plantet nytt ålegras, fikk tilbake mangfoldet

I mange deler av verden har det blitt mindre sjøgress enn før, nettopp fordi det foregår så mye i kystsonen. Blant annet på den svenske vestkysten har det sjøgresset som er mest vanlig der, nemlig ålegras, tapt terreng.

Derfor tester havforskerne fra Göteborgs universitet, Åbo Akademi og Havforskningsinstituttet ut om det ville funke å transplantere nytt ålegras på havbunnen hos svenskene. Forsøket gav lovende resultater.

– Det marine samfunnet som holder til i ålegraset, kom seg veldig raskt, sier forsker Karine Gagnon fra Havforskningsinstituttet (HI), som deltok i den svenske studien.

–  Resultatene våre viser at med å plante nytt sjøgress, så kan vi effektivt restaurere ålegrasenger. Det vil igjen bidra til å beskytte det biologiske mangfoldet i havet.

Ålegras er nemlig hjem for mange ulike arter. Her finner man mellom annet reker, krabber, snegler, muslinger og ormer.

1/5

Sjekket hva bunndyrene syntes om nyplantet gress

Derfor undersøkte havforskerne ikke bare hvordan gresset selv klarte seg, men også om de ulike dyrene kunne trives like godt i nyplantet ålegras som i naturlige ålegrasenger.

– Vi ønsket å se hvor raskt bunndyr etablerte seg i ålegraset vi plantet. Etter transplantasjonen undersøkte vi forekomsten av bunndyr, først etter noen måneder og så etter to år, forklarer Gagnon.

Resultatene viser at bunndyrene raskt reetablerte seg i det ferske ålegraset. Det tok bare noen få måneder. Etter to år var samfunnene i det transplanterte og naturlige ålegraset helt like.

Oslofjorden: Ålegras forsvunnet i dag – kan det gjøre «comeback»?

I Norge finner vi ålegrasenger langs hele kystlinjen. Noen steder, som i Oslofjorden, har ålegraset forsvunnet flere steder.

– Vi har fortsatt mye å lære om norsk ålegras, men vi kan få mer kunnskap fra prosjekter som dette i Sverige.  Kunnskapen kan vi bruke til å både å ta bedre vare på og gjenoppbygge ålegrasenger, også her hjemme, sier HI-forskeren.

Og arbeidet med å lære mer om norsk ålegras er allerede i gang. I Oslofjorden har de første forsøkene med restaurering startet opp, med lignende metode som i Sverige.

Referanse:

Gagnon, K., Bocoum, E.-H., Chen, C.Y., Baden, S.P., Moksnes, P.-O. and Infantes, E. (2023). "Rapid faunal colonization and recovery of biodiversity and functional diversity following eelgrass restoration." Restor Ecol, 31(4): e13887.