Ålegrasengene – vår egen regnskog under vann

Ved første øyekast ser det kanskje ikke ekstraordinært ut – som gress, bare på havbunnen. Ålegrasengene er likevel så veldig mye mer: Fra karbonlager til «datingplasser», matfat og skjulested for flere marine arter. 

Ny forskning viser også hvordan ålegrasenger «binder» kystbestander sammen. For oss mennesker kan ålegress først og fremst være et hinder for ny utbygging i kystsonen. Ålegras trives nemlig godt på steder hvor vi ønsker å bygge båthavner, som i lune bukter. 

Men tar vi et lite dypdykk i kunnskapen om ålegras, ser vi at ålegras tilbyr flere goder enn hinder – også for oss mennesker: 

Høy produksjon og viktig karbonlager 

For å forstå hvorfor ålegras fungerer som et «karbonlager», må vi se nærmere på hvordan planten er oppbygd. Plantene driver fotosyntese – som planter på land – og gjennom sin høye primærproduksjon tar ålegraset opp karbondioksid og næringssalter som omsettes til karbonholdig biomasse og plantestoffer som gir næring til andre organismer. Plantens rotsystem bidrar med transport av oksygen ned i bunnen og til stabilisering av bløte bunnsedimenter. Engene motvirker på den måten utvikling av «råtten bunn» og kysterosjon. Ålegrasengene har også en viktig funksjon som karbonlagre på grunn av langsom nedbrytning i sedimentene. 

Verdifullt økosystem med internasjonal anerkjennelse

Ålegrasenger er svært artsrike systemer. De spiller en viktig rolle som oppvekst- og næringsområde for mange fiskearter bl.a. torsk, lyr og sjøørret. Fiskeyngel bruker ålegras som skjulested i den første sårbare fasen. Større fiskespisende jegere som sjøørret oppsøker ålegras for å jakte. Tilbakegang og tap av ålegrassamfunnene kan derfor få betydelige økologiske og økonomiske ringvirkninger. Særlig gjelder dette fiskerier som baserer seg på arter er avhengige av ålegras i deler av sin livssyklus. 

Ålegrasenger (og enger av andre sjøgrasarter) er av verdens mest verdifulle marine økosystemer, med mange viktige økosystemfunksjoner. Det er i dag allmenn og internasjonal enighet om de viktige økosystemfunksjonene til ålegras, og andre typer sjøgrassamfunn.

Sårbart økosystem påvirket av menneskelig aktivitet

Ålegrasvegetasjonen har begrenset spredning- og restitusjonsevne, noe som gjør disse samfunnene sårbare overfor forstyrrelser. 

Ålegras står derfor oppført på internasjonale lister over truede og/eller sårbare arter og habitater. Menneskelige aktiviteter som forurensning (utslipp av næringssalter, miljøgifter, o.l.) og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. 

Ålegras påvirkes spesielt av reduserte lysforhold. Derfor er dype ålegrasenger mer sårbare for skygge enn grunne enger. Man overvåker derfor hvor dypt ålegresset vokser, og om det forsvinner fra dybden kan det være en pekepinn på forverring av miljøet. Det finnes lite historisk overvåking, men lokal forsvinning er rapportert fra mange steder som tidligere hadde ålegras. Nyere undersøkelser i Indre Oslofjord har påvist stor tilbakegang. Større ålegrasenger i Norge er kartlagt og registrert i Miljødirektoratets Naturbase (www.naturbase.no) som skal konsulteres innen det gjennomføres mulige skadelige aktiviteter i sjø. Samtidig må det tas forbehold om at ikke alle ålegrasenger er kartlagt.

Restaurering

Det er mulig å restaurere tilbake ålegras ved bruk av frø eller utplanting av skudd innsamlet i friske enger, men suksessen avhenger av om årsaken til tilbakegangen er utbedret. Restaurering i Norge er fortsatt i testfasen. Forsøk har blitt gjennomført i større skala i Sverige og Danmark, og for hele fjordsystem i USA og i andre deler av verden.

Krever mer enn kunnskap

Havforskningsinstituttets rolle er å gi forvaltningen og samfunnet den beste tilgjengelige kunnskap om kystens naturverdier, miljø og ressurser for å sikre rene og rike hav inn i evigheten. Men kunnskapen må brukes. Når nasjonale naturverdier bygges ned i så stor skala som i dag, må en stille seg spørsmål om forvaltningssystemet fungerer etter hensikten.