Gå til hovedinnhold

Oppdrettslaks tilpasser seg et liv i bølger


Oppdrettslaks i merd

Hvordan klarer oppdrettslaks seg i områder med mye bølger? Den store interessen rundt havbruk til havs har gjort det til et aktuelt spørsmål. (ill.foto)

Fotograf: Frode Oppedal/HI

Det lover bra for laksens vekst og velferd i oppdrettsanlegg til havs.

De nye resultatene påviste ingen langvarige negative effekter på appetitt, velferd, adferd eller stress. 

Det finnes lite kunnskap om hvordan laks trives i bølger.

– Det er svært vanskelig å teste effekt av store havbølger på fisk i laboratorium, og det finnes heller ingen havlokaliteter hvor slike tester kan gjøres, sier havforsker Malthe Hvas.  

Han har nylig ledet et prosjekt der nettopp dette er undersøkt i et laboratorium.

Den store interessen rundt havbruk til havs gjør at det også er nødvendig med kunnskap om hvordan fisken har det under miljøforholdene ute i havet.

Bygget egen maskin for å lage bølgeeffekt

Resultatene fra det nye forsøket er første skritt på veien til å tette kunnskapshullene om denne typen havbruk.

– Bølger lager turbulens. Det gjør at bevegelsen i vannet blir mer dynamiske og urytmiske enn når det ikke er bølger, sier Hvas.

Og nettopp større eksponering for bølger er en av konsekvensene for oppdrettsfisken dersom det kommer lokaliteter for laks ute i havet. Her er bølgeeksponeringen mye større enn langs kysten og i fjordene.

– Turbulensen i vannet påvirker hvordan fisken beveger seg. Spørsmålet er om det også påvirker velferden, sier Hvas.

For å finne ut av dette, måtte forskerne ha kontroll på både fisken og hvor mye turbulens de ble utsatt for.  

– Løsningen ble at vi bygget vår egen ”bølgemaskin”, eller turbulensmaskin for å være nøyaktig, sier han.

I løpet av åtte uker levde forsøksfisk under forhold med simulerte bølger, bare avbrutt av en daglig periode med rolig vann da fisken fikk mat. I tillegg var det en kontrollgruppe som hadde rolig vann alle ukene.

Bilde av en slags stor bøtte som tømmer vann ned i et fiskekar slik at det skaper turbulens.
I slike kar ble forsøket gjennomført. Hvert kar hadde to bøtter som kontinuerlig ble fyllt opp med 100 liter vann. Det tok ca. 20 - 25 sekund å fylle en bøtte. De fulle bøttene tippet over og tømte vannet ut i karet slik at det oppsto "bølger".
Foto: Christine Fagerbakke / HI

Appetitten ble påvirket – men det gikk over

Fisken vokste fra 350 til 800 gram i løpet av de åtte ukene som forsøket varte.  

I starten av forsøket hadde kontroll- og turbulensfisken forskjellig appetitt. Turbulensfisken spiste 17 prosent mindre.

– Det er naturlig at fisken har varierende appetitt, men da vi utsatte fisken for bølger i starten av forsøket, var det tydelig at det påvirket appetitten, sier Hvas.

Etter hvert jevnet dette seg ut.

– Etter omtrent to uker spiste begge fiskegruppene nesten likt, men kontrollfisken var likevel litt større enn forsøksfisken etter de åtte ukene, sier han.

Selv om det var noe forskjell i veksten, konkluderer forskerne med at fisken som var i miljøet med mye urolig vann, klarte å venne seg til bevegelsene.  

– Sannsynligvis hadde forskjellen jevnet seg ut over litt lengre tid. Tidligere studier har vist at laks har fleksibilitet til å tilpasse både vekst og appetitt etter forholdene, sier Hvas.

Svømte urolig og kolliderte mer

Forskerne fulgte også med på adferden til fiskene gjennom forsøket.  

– Vi fulgte spesielt godt med på om det var flere kollisjoner mellom fiskene i bølgekarene. Slike kollisjoner kan føre til sår og skader, og dermed dårligere velferd, sier Hvas.   
 
Vanligvis har oppdrettslaks en kontrollert gruppeadferd der de fleste fiskene gjør det samme.

– De første ukene i dette forsøket hadde turbulensfiskene en mer kaotisk gruppeadferd. Kontrollfiskene sto derimot rolig og organisert på strømmen, sier han. 

Etter hvert lærte turbulensfisken å takle bølgeforholdene, og gruppeadferden ble mer organisert. Omtrent samtidig ble også appetitten normalisert.  
 
Samtidig observerte forskerne flere kollisioner i turbulensgruppen. Det kunne derfor tenkes at turbulensfiskene generelt var mer stresset av det kaotiske miljøet, men det kunne ikke bekreftes.  

– Vi fant ingen markerte forskjeller på velferdsskåringer og stressnivåer når vi sammenlignet de to gruppene, sier Hvas.

Dermed konkluderer forskerne med at kollisjonene i turbulensgruppen ikke medførte flere skader på fiskene, og velferden var generelt god. Røntgenanalyser viste heller ingen økning i deformiteter hos turbulensfisken.

Fikk ikke bedre kondis av bølgetrening

Er svømming i urolig sjø trening slik at fisken får bedre kondis av det?  Også dette sjekket forskerne.

– Vi sjekket rett og slett kondisen til fisken ved slutten av forsøket ved hjelp av en «svømmekonkurranse» mellom fisken som hadde vært i urolig vann og kontrollfisken, sier Hvas.

Kondisen til fisk måles ved hjelp av “kritisk svømmehastighet”. Da måler forskerne hvor lenge fisken klarer å holde seg på plass i økende vannstrøm før den begynner å miste kontrollen.

– Dersom bølgene hadde fungert som trening, burde fisken bli bedre til å svømme. Det ble den ikke, sier han.

«Svømmekonkurransen» var også med på å bekrefte funnene om at fisken ikke ble stresset av å være i vann med bølgebevegelser.  

– Hadde fisken vært kronisk stresset gjennom hele forsøket, antar vi at den også hadde blitt fysisk svakere, og dermed dårligere til å svømme, det skjedde heller ikke, sier han.

Dermed konkluderer forskerne med at fisken hadde det like bra under forholdene i forsøket som under normale forhold med mindre bølger.

Om forsøket

Bilde av en person blant fiskekar, vanslanger og rør.
Forsøket ble gjennomført som masteroppgaven til Emma Barbier som tok oppgaven som Erasmus Mundus student.
Foto: Christine Fagerbakke / HI

Forsøket ble gjennomført på Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon i Matre.

Forskningsrådet støttet studiet gjennom SusOffAqua som er et grønn plattform prosjekt.   

Referanse:

Barbier, E., Oppedal, F. & Hvas, M. (2024). Atlantic salmon in chronic turbulence: Effects on growth, behaviour, welfare, and stress. Aquaculture 582, 740550