Gå til hovedinnhold

Mer sjøkreps i Norskerenna og Skagerrak-Kattegat


foto av kreps som titter ut av hullet sitt

Sjøkrepsen lever på muddebunn i hav og kystområder.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Kvoterådet for Kattegat øker betydelig.

Det internasjonale havforskningsrådet har kommet med kvoteråd for sjøkreps i to havområder for 2026.

Norskerenna

Forskerne tilrår at fangstene i 2026, inkludert fritidsfiske, ikke overstiger 53 tonn. Det er en økning på ca. 41 prosent sammenlignet med rådet for i år. 

I absolutte tall er endringen beskjeden ettersom bestanden er lav – under kritisk nivå. 

– Det har den trolig vært siden 2007 til tross for beskjedne fangster. Alt tyder på at bestanden har lav produktivitet, forklarer forsker Fabian Zimmermann.

Kvoterådet sikter derfor på en bestandsgjenoppbyggning. Det vil si en fangst som skal sikre 50 prosent sannsynlighet for at bestanden kommer seg over føre-var-grensen i løpet av 2026.

At forskerne likevel kan tilrå en økning, skyldes at de så mer sjøkreps under HI sitt reketokt. Indeksen derfra danner grunnlaget for bestandsberegningen.

Les det tekniske kvoterådet for Norskerenna hos ICES.

Skagerrak-Kattegat

Både fangst og bestand er på et langt høyere nivå i dette havområdet, med fangster på mellom 6000-8000 tonn de siste årene. 

Forskerne rår til å ikke fiske mer enn 19.273 tonn i 2026, en økning på hele 77 prosent.

– Den store økningen skyldes at svenske forskere har observert en betydelig økning av sjøkreps i sin årlige videoundersøkelse. Alt tyder på at det kom inn en veldig sterk årsklasse i 2024, sier Zimmermann.

Forskeren peker på en usikkerhet med kvoterådet at det baserer seg fullt og helt på sjøkreps observert på video.

Sjøkrepsbestanden i Skagerrak og Kattegat finnes hovedsakelig i dansk og svensk sone hvor den trives på store bløtbunnsområder. Danmark og Sverige også står for mesteparten av fangstene. Men det er også målrettet fiske etter sjøkreps i Norge, både med trål og teiner.

– Rent biologisk er nok grensene mellom disse "bestandene" mer flytende enn forvaltningen av dem kan gi inntrykk av. Det er fordi sjøkrepslarvene driver med strømmen, sier Zimmermann.

Les det tekniske kvoterådet for Skagerrak-Kattegat hos ICES.