Tema: Sjøkreps

  • HI-013736.jpg

    Sjøkrepsen kan leve i opptil 15 år. 

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-013735.jpg

    Sjøkreps gjemmer seg i hulene sine på dagtid, og eggbærende hunner går sjelden ut.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-038972.jpg

    Sjøkrepsen lever hovedsakelig av krepsdyr, bløtdyr, børstemark og åtsler.

    Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Sjøkreps finnes i Middelhavet og i Nordøst-Atlanteren, fra Marokko til Troms, og rundt Island og Storbritannia.

Arten lever på 20–800 meters dyp, på bløtbunn av sandblandet mudder eller leire hvor den graver huler 20–30 cm ned i sedimentet.

Voksne sjøkreps er stedbundne. I hvor stor grad de frittflytende larvene spres mellom bestandene vet man lite om.

Hunnen gyter om sommeren og bærer de 1 000–5 000 eggene under halen i 8–9 måneder. Larvene driver fritt i sjøen i opptil 60 dager før de bunnslår.

Sjøkrepsen er altetende og tar krepsdyr, bløtdyr og børstemark så vel som åtsler. Selv blir den spist av mange arter bunnfisk, for eksempel torsk.

Sjøkrepsen har en blekoransje farge. Navnet Nephrops, “nyreøyne”, kommer fra de nyreformede øynene. De store øynene indikerer at synet er viktig når sjøkrepsen leter etter mat. Øynene er svært lysømfintlige, og selv kort eksponering for lys kan ødelegge netthinnen. Døgnrytmen til sjøkrepsen avhenger derfor av dypet den lever i. På grunt vann er krepsen nattaktiv. På litt dypere vann er den mest aktiv utenfor hulene sine ved daggry og skumring, mens individene som lever dypest viser størst aktivitet på dagtid. Dette kan man se av trålfangstene, siden kun sjøkreps som er utenfor hulene, er tilgjengelig for trålen.

Sjøkrepsen tilbringer mye tid i hulene sine. Dette gjelder spesielt hunner med rogn og unge individer. Når man prøver å beregne tettheten av bestanden ved tråling på bunnen får man derfor et altfor lavt tall. Flere land, bl.a. Storbritannia, Irland, Sverige og Danmark, teller derfor krepsehuler ved hjelp av undervannsvideo og bruker antall huler per areal som et tetthetsestimat. Men telling av huleinnganger på bunnen er heller ikke helt enkelt: Andre arter kan ha like huleåpninger, noen huler kan være forlatt eller hulene kan være overtatt av andre dyregrupper. Dessuten graver ofte småkreps ut hulene sine som en forlengelse av de voksnes huler.

Forvaltning

I Nordsjøen/Skagerrak

Norge setter ikke kvoter for eget sjøkrepsfiske, men det fastsettes en EU-kvote i norsk sone i Nordsjøen. Minstemål er 13 cm og maskevidde i bunntrål er 120 mm. I Skagerrak ble det innført nye tekniske reguleringer i 2013 som del av en ny avtale mellom Norge, Sverige og Danmark. I dette området kan man benytte maskevidde ned til 70 mm dersom det brukes sorteringsrist i trålen og kvadratmasker i fiskeposen. EU satte i 2016 minstemålet ned fra 40 mm ryggskjoldlengde (tilsvarer 13 cm totallengde) til 32 mm.

Forvaltning kyst/fjord

Det norske sjøkrepsfisket reguleres av konsesjons- og utøvelsesforskriftene. Det fastsettes ingen kvoter. Minstemål er 13 cm. I Nordsjøen ble maskevidde i bunntrål økt til 120 mm i 2004. I Skagerrak ble det innført nye tekniske reguleringer i 2013 som del av en ny avtale mellom Norge, Sverige og Danmark. I dette området kan man benytte maskevidde ned til 70 mm dersom det brukes sorteringsrist i trålen og kvadratmasker i fiskeposen. Innenfor 4 nautiske mil er det ikke påbudt med sorteringsrist så lenge det benyttes kvadratmasker.