Tema: Sjøkreps

  • HI-013736.jpg

    Sjøkrepsen kan leve i opptil 15 år. 

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-013735.jpg

    Sjøkreps gjemmer seg i hulene sine på dagtid, og eggbærende hunner går sjelden ut.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-038972.jpg

    Sjøkrepsen lever hovedsakelig av krepsdyr, bløtdyr, børstemark og åtsler.

    Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Sjøkreps finnes i Middelhavet og i Nordøst-Atlanteren, fra Marokko til Troms, og rundt Island og Storbritannia.

Arten lever på 20–800 meters dyp, på bløtbunn av sandblandet mudder eller leire hvor den graver huler 20–30 cm ned i sedimentet.

Voksne sjøkreps er stedbundne. I hvor stor grad de frittflytende larvene spres mellom bestandene vet man lite om.

Hunnen gyter om sommeren og bærer de 1 000–5 000 eggene under halen i 8–9 måneder. Larvene driver fritt i sjøen i opptil 60 dager før de bunnslår.

Sjøkrepsen er altetende og tar krepsdyr, bløtdyr og børstemark så vel som åtsler. Selv blir den spist av mange arter bunnfisk, for eksempel torsk.

Sjøkrepsen har en blekoransje farge. Navnet Nephrops, “nyreøyne”, kommer fra de nyreformede øynene. De store øynene indikerer at synet er viktig når sjøkrepsen leter etter mat. Øynene er svært lysømfintlige, og selv kort eksponering for lys kan ødelegge netthinnen. Døgnrytmen til sjøkrepsen avhenger derfor av dypet den lever i. På grunt vann er krepsen nattaktiv. På litt dypere vann er den mest aktiv utenfor hulene sine ved daggry og skumring, mens individene som lever dypest viser størst aktivitet på dagtid. Dette kan man se av trålfangstene, siden kun sjøkreps som er utenfor hulene, er tilgjengelig for trålen.

Sjøkrepsen tilbringer mye tid i hulene sine. Dette gjelder spesielt hunner med rogn og unge individer. Når man prøver å beregne tettheten av bestanden ved tråling på bunnen får man derfor et altfor lavt tall. Flere land, bl.a. Storbritannia, Irland, Sverige og Danmark, teller derfor krepsehuler ved hjelp av undervannsvideo og bruker antall huler per areal som et tetthetsestimat. Men telling av huleinnganger på bunnen er heller ikke helt enkelt: Andre arter kan ha like huleåpninger, noen huler kan være forlatt eller hulene kan være overtatt av andre dyregrupper. Dessuten graver ofte småkreps ut hulene sine som en forlengelse av de voksnes huler.

Status, råd og fiskeri

Sjøkreps i Norskerenna vest for Lindesnes og i Skagerrak/Kattegat regnes av ICES som to separate bestander.

Nordsjøen/Skagerrak

Danmark og Sverige startet opp overvåking av bestanden i Skagerrak/Kattegat i 2011 vha. undervannsvideo. Telling av krepsehuler på bunnen er den sikreste metoden for å estimere bestandsstørrelsen. Fra Norskerenna finnes det ikke videoestimat. ICES bruker derfor landinger og antatt tetthet av sjøkreps til å vurdere hvor stor andel av bestanden som høstes.

Videoundersøkelsene viser at bestanden i Skagerrak/Kattegat har vært stabil siden 2011. For Skagerrak/Kattegat anbefaler ICES at fangstene i 2018 ikke overskrider 12 431 tonn. Rådet er gått opp sammenlignet med råd for årene før 2018 fordi EU har satt ned minstemålet. I Norskerenna har landingene gått kraftig ned, og andelen av bestanden som høstes er sannsynligvis lav. Lite data gjør imidlertid at man ikke har et godt bilde av bestandsutviklingen. For Norskerenna anbefaler ICES fangster på mindre enn 496 tonn i 2017 og 2018. 

Kyst/fjord

Sjøkreps langs kysten fra Hvaler til 62°N inkluderes i bestandene i Skagerrak  og Norskerenna, som vurderes årlig av ICES. Sjøkreps langs norskekysten nord for 62°N overvåkes ikke og vurderes heller ikke av ICES. I Skagerrak og Norskerenna er overvåkingen hovedsakelig basert på svenske og danske data.

I norske kyst- og fjordområder foregår sjøkrepsfisket hovedsakelig med teiner, men verken teinefisket eller det voksende fritidsfisket omfattes av elektroniske fangstdagbøker. Det er derfor vanskelig å si noe om statusen til sjøkreps langs norskekysten.

Fiskerier

I Nordsjøen/Skagerrak

Sjøkreps i Skagerrak/Kattegat fiskes av Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Danmark og Sverige dominerer fisket, med hhv. 70 og 28 % av landingene i 2016. Norge fisker ikke i Kattegat. I 2016 ble det landet 4 889 tonn sjøkreps fra Skagerrak og Kattegat, Norge landet 87 tonn. Foreløpige tall for 2017 er 81 tonn. Bestanden i Norskerenna fiskes av Norge og Danmark. Tidligere hadde Danmark 70–90 % av landingene, men i 2016 fisket Norge for første gang mest (54 %). I 2016 ble det landet 178 tonn, hvorav 97 tonn av Norge. Foreløpige tall for 2017 er 94 tonn.

Sjøkreps fiskes med teiner og trål, og noe tas som bifangst i reketrål. Mange norske fartøy i Skagerrak veksler mellom reke- og sjøkrepstråling. I Nordsjøen tas sjøkreps i et blandingsfiske, men norske landinger har stort sett kommet fra teiner de siste årene.

Kyst/fjord

Sjøkreps fiskes med teiner og sjøkrepstrål, men en del tas også som bifangst i reketrål. I 2016 og 2017 ble det landet hhv 246 og 275 tonn sjøkreps fra norskekysten (områder innenfor territorialgrensen), en oppgang fra 2015 (195 tonn). Inntil nylig var de norske landingene noenlunde likt fordelt på hav- og kystområder, men landingene fra havområdene har siden 2011 bare vært en brøkdel av kystlandingene, særlig i Nordsjøen.

Sjøkreps fiskes langs norskekysten nord til Hitra. Fra 2006 til 2016 kom den største andelen av kystkreps fra Skagerrakkysten (36–65 %). I 2016-2017 har imidlertid den største andelen kommet fra Møre og Trøndelag (30-40 %). Landingene derfra har økt frem til 2017, da det ble landet 116 tonn (foreløpige tall). I dette området fiskes det kun med teiner. Landingene fra Helgelandskysten og Vestfjorden er marginale.

Teinefisket etter sjøkreps har blitt svært populært blant fritidsfiskere. Langs enkelte kyststrekninger florerer det med krepseteiner. Siden det er åpent for fiske hele året og fisket ikke er regulert på andre måter enn at fritidsfiskere kun kan fiske med 20 teiner, er det en allmenn oppfatning blant krepsefiskere at bestanden beskattes hardt i kystfarvannet. Havforskningsinstituttet samlet inn data fra fritidsfisket på sjøkreps i 2013 og 2014.

Forvaltning

I Nordsjøen/Skagerrak

Norge setter ikke kvoter for eget sjøkrepsfiske, men det fastsettes en EU-kvote i norsk sone i Nordsjøen. Minstemål er 13 cm og maskevidde i bunntrål er 120 mm. I Skagerrak ble det innført nye tekniske reguleringer i 2013 som del av en ny avtale mellom Norge, Sverige og Danmark. I dette området kan man benytte maskevidde ned til 70 mm dersom det brukes sorteringsrist i trålen og kvadratmasker i fiskeposen. EU satte i 2016 minstemålet ned fra 40 mm ryggskjoldlengde (tilsvarer 13 cm totallengde) til 32 mm.

Forvaltning kyst/fjord

Det norske sjøkrepsfisket reguleres av konsesjons- og utøvelsesforskriftene. Det fastsettes ingen kvoter. Minstemål er 13 cm. I Nordsjøen ble maskevidde i bunntrål økt til 120 mm i 2004. I Skagerrak ble det innført nye tekniske reguleringer i 2013 som del av en ny avtale mellom Norge, Sverige og Danmark. I dette området kan man benytte maskevidde ned til 70 mm dersom det brukes sorteringsrist i trålen og kvadratmasker i fiskeposen. Innenfor 4 nautiske mil er det ikke påbudt med sorteringsrist så lenge det benyttes kvadratmasker.

Nøkkeltall:

Nordsjøen/Skagerrak

KVOTERÅD 2018 (fangster): Skagerrak/Kattegat: 12 431 tonn. Norskerenna: 496 tonn
KVOTE 2016 OG 2017 (fangster): Totalkvote i Skagerrak/Kattegat: 11 001 og 12 715 tonn. EU-kvote i norsk sone i Norskerenna: 1 000 tonn. Ingen norske kvoter.
FANGST 2016 (landinger): Skagerrak/Kattegat: 4 889 tonn, norsk: 87 tonn (fra Skagerrak). Norskerenna: 178 tonn, norsk: 97 tonn.
NORSK FANGSTVERDI 2016 og 2017: 33 mill. kroner hver av årene

Kyst/fjord

KVOTERÅD 2018: Ingen råd for sjøkreps i norske kystfarvann.
KVOTE 2017: Ingen norske kvoter.
FANGST 2016 og 2017: Norskekysten:  246 og 275 tonn.
NORSK FANGSTVERDI 2016 og 2017: Norskekysten: ca. 31 millioner kroner hvert år.