Har studert 27 000 fiskemager for å finne svar

Dietten til hovedgruppene av fisk i Barentshavet er ganske konsistent på tvers av tid og sted. Noen grupper spiser i hovedsak plankton, noen spiser bunndyr og noen spiser fisk, og dette mønsteret endres lite selv om fisken beveger seg rundt og årstidene skifter.

Dette kan havforskerne slå fast etter å ha studert innholdet i 27 000 magesekker fra 70 ulike fiskeslag fra ulike steder i Barentshavet.

¬– Vi har fått et øyeblikksbilde som gir et verdifullt sammenligningsgrunnlag for senere studier. Endringer i mageinnhold kan være et varsel om at hele økosystemet er i endring, forteller forskerne Elena Eriksen og Hein Rune Skjoldal.

Har avslørt menyen til flere arter

I tillegg til kommersielt viktige fiskeslag som torsk og hyse, kjenner forskerne nå også menyen til mindre utforskede arter.

Nå vet vi for eksempel at små bunnfisker som arktisk knurrulke og vortekjeks spiser små pelagiske krepsdyr av gruppen amfipoder.

Ser allerede klimaeffekter

Magestudiene viser at klimaendringene allerede har effekt på menyen. 

– Storkrill (Meganyctiphanes norvegica) har ikke vært vanlig i Barentshavet tidligere, men er regnet som en boreal art som trives lenger sør. Nå er arten en del av dietten til flere planktonspisende fiskeslag i Barentshavet, forteller Eriksen. 

Annen forskning ved HI har allerede vist at lodda i Barentshavet nå har mindre av livretten hoppekreps i magen.

– Generelt kan vi si at mange fiskeslag er sårbare for endringer i menykartet. Barentshavet er en del av Arktis, som varmes opp raskere enn andre steder i verden. Derfor er det viktig at vi overvåker utviklingen i området, så vi kan legge grunnlag for en forvaltning som tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene, sier Skjoldal.

Skifter ikke uten videre beite

Et hovedfunn i «magestudiene» er at fisk fra samme diettgruppe i stor grad holder seg til samme meny uavhengig av årstid og av hvor i Barentshavet de holder til. 

I overført betydning: Selv om tilbudet av taco skulle øke, vil ikke fisken uten videre gå løs på mais og salsa hvis den er vant med norsk tradisjonskost.

– Men det er viktig å ha i bakhodet at vi her snakker om grupper av byttedyr. Når planktonspisere skifter diett, gjør de det til andre grupper av plankton. På samme måte vil noen bunndyrspisere skifte mellom ulike typer av små bunndyr, sier Skjoldal. 

– Vi skal senere zoome inn på arter av byttedyr, og da kan vi presentere en mer detaljert «hvem spiser hvem i Barentshavet», legger han til.

Størrelsen betyr lite

Forskerne har også dokumentert at det er viktigere for dietten hvilken art fisken tilhører enn hvor stor den er. 

– Dette har betydning for hvor langt en kan generalisere om de økologiske næringsnettene bare ut fra størrelsen på fiskene som spiser, sier Skjoldal.

Trekker veksler på «magens år»

Forskningen er del av et norsk-russisk samarbeid mellom HI og Polaravdelingen av Russlands føderale forskningsinstitutt for fiskeri og oseanografi («PINRO», oppkalt etter N.M. Knipovich) i Murmansk.

Mesteparten av fisken kommer fra to felles økotokt og vintertokt, men også fra kommersielle fartøy, i 2015. Denne store innsamling ble kalt «Year of the Stomach» (magens år) og gir et verdifullt sammenligningsgrunnlag for senere studier.

Referanser

Elena Eriksen m.fl. (2024): “Diet and trophic structure of fishes in the Barents Sea: Effects of size within (ontogenetic) and between species”, Progress in Oceanography 227, https://doi.org/10.1016/j.pocean.2024.103299

Elena Eriksen m.fl. (2021): “Diet and trophic structure of fishes in the Barents Sea: Seasonal and spatial variations”, Progress in Oceanography 197, https://doi.org/10.1016/j.pocean.2021.102663

Elena Eriksen m.fl. (2020): «Diet and trophic structure of fishes in the Barents Sea: the Norwegian-Russian program “Year of stomachs” 2015 - establishing a baseline”, Progress in Oceanography 183, https://doi.org/10.1016/j.pocean.2019.102262