Publisert: 21.07.2025
Dette er noen av svarene vi fikk:
Visste du at verdens lengste fjellkjede ikke finnes på land? Den er egentlig gjemt langt under havets overflate?
– Lengste fjellkjede ikke er Himalaya eller Andesfjellene, men Atlanterhavsryggen.
Det sier havforsker Kyrre Heldal Kartveit, som jobber med hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi for å forbedre forskningen.
Atlanterhavsryggen er verdens lengste fjellkjede, og den strekker seg hele 16 000 km gjennom Atlanterhavet.
Denne fjellkjeden er faktisk bare én del av et globalt nettverk av undersjøiske midthavsrygger – et undervannslandskap få kjenner til.
– En av de mest utrolige tingene med havet er at det finnes økosystemer som ikke er avhengige av solens energi, sier Kartveit.
Nede i dypet er det mikroorganismer som ikke bruker fotosyntese, men i stedet bruker kjemikalier fra hydrotermiske kilder til å overleve.
– Dette skaper livsformer og samfunn som er så spesielle at de minner om science fiction – men de er helt virkelige, sier havforskeren.
Les mer om ukjent dyreliv på dypet.
– Havet er grunnsteinen i våre liv. Det regulerer og balanserer temperatur og klima på jorden, og gir oksygen, sier Elisabeth Helene Juliussen.
Hun er stipendiat og forsker på fiskesamfunn, og ikke minst hvordan fiskesammensetningen varierer fra fjordens indre til det åpne hav.
Havstrømmer som flytter enorme mengder vannmasser rundt på kloden, spiller en avgjørende rolle i den globale reguleringen på jorden. Det balanserer både klimaet vårt og sørger for livsviktige prosesser.
Næringsrikt vann fra dyphavet som blir virvlet høyere opp med strømmer, setter fart på fotosyntese og planteliv i havet. Planteplankton står nemlig for rundt 50 prosent av oksygenet i atmosfæren vår.
I tillegg fanger havet rundt 95 prosent av all global oppvarming. Og marine planter som planteplankton, tang og tareskog er nøkkelfaktorer i lagring av karbon.
Her kan du lese mer om havstrømmer.
– Siden havet er salt, så kan det bli hele to minusgrader!
Det sier havforsker Mari Myksvoll, som studerer hvordan ulike ting sprer seg i fjordene, som lakselus, fiskeegg og plast.
Dette betyr at sjøvann kan bli så kaldt som minus to grader Celsius uten å fryse.
– Mange blander det med det de lærte i naturfagstimene, at innsjøer alltid er fire grader på bunnen. Men det gjelder altså bare for ferskvann, sier Myksvoll.
– Det finnes steder i verden hvor det er over 20 meter i forskjell på om det er flo eller fjære.
Det forteller havforsker Monica Solberg, som til daglig forsker på genetiske forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks.
– Det er ganske mye mer enn hva vi er vant med her hjemme i Norge, legger hun til.
Dette skjer blant annet i Fundybukten i Canada, som har verdensrekorden i tidevannsforskjell. Her kan vannet stige og synke raskt og i enorme mengder.
Tidevannsforskjellene påvirkes hovedsakelig av månens gravitasjonskraft. Kraften er sterkest på den siden av jorden som er nærmest månen, og derfor skapes det høyvann der.
Når jorden roterer, beveger høyvannet seg rundt planeten og vi får den jevnlige syklusen med både høyvann og lavvann.
Solen bidrar også til dette, men har mindre påvirkningskraft enn månen på grunn av den større avstanden.
– Havet dekker nemlig mer enn 70 prosent av jordens overflate, inneholder mer enn 90 prosent av jordens dyreliv og produserer mer enn halvparten av jordens oksygen, sier Côme Denechaud.
Han jobber med å forstå hvordan klimaendringer og menneskelige aktiviteter påvirker fiskens biologi, og har ansvar for forvaltningen av fiskebestander, som nordsjøtorsken.
– Jorden burde virkelig blitt kalt for Havet, legger han til.
– Alle må vite at større verneområder med strengt vern funker. Det bidrar til å økt biologisk mangfold, beskytter viktige habitat og mengden av truede arter øker. Effekten avhenger imidlertid av hvor god beskyttelsen er i praksis, sier havforsker Johanna Bjånes Marcussen
Hun forsker på ulike krepsdyr, som taskekrabbe, hummer og sjøkreps, og ser på bestandenes størrelse og utbredelse.
Disse områdene gjør at forskere klarer å forstå økosystemene bedre. De gir også forskerne ny kunnskap om hvordan enkeltarter og økosystemer responderer og utvikler seg uten direkte menneskelig påvirkning.