Mye lakselus i år også

Hvert år gjennomføres en omfattende overvåking av antall lakselus på vill laksefisk. Nå er feltarbeidet fra Sørlandet til og med Trøndelag ferdig, og foreløpige data er klare. 

– Resultatene indikerer at det er generelt høyt smittepress på utvandrende laks i Hardanger og moderat smittepress i Rogaland, sier prosjektleder Rune Nilsen.  

Både i Sognefjorden og Romsdalsfjorden ble det fanget lite laksesmolt med trål. 

– I disse to områdene fikk vi for lite data til at vi kan vurdere effekten av lakselus på utvandrende villaks, sier Nilsen. 

Den endelige rapporten fra årets feltarbeid blir tilgjengelig i løpet av høsten, denne vil inkludere data fra hele landet. 

Tidlig smoltutvandring ga lav fangst 

I alle områdene som hittil er undersøkt med trål, indikerer fangst/fravær av fangst at smoltutvandringen var tidlig i år.   

– Tidspunkt for toktene er bestemt før årsskiftet. Felles for toktene til lakselusovervåkingen er at de er lagt til den perioden som utvandringen pleier å skje, sier Mari Myksvoll som leder HI sin forskning på miljøeffekter av akvakultur. 

Dette gjør at fangstene kan bli dårlige dersom fisken vandrer ut på andre tidspunkt enn vanlig.  

– Enkelte år, spesielt i varme perioder, kan utvandringen skje tidligere enn normalt, slik vi har sett i år. Det finnes også indikasjoner på at utvandringen skjer tidligere på grunn av klimaendringer, sier hun. 

På litt sikt kan det bli aktuelt å justere tidspunktet for når trålingen blir gjennomført. 

– Det er viktig å ikke “miste” de siste fiskene som utvandrer, derfor ser vi på om det er mulig å utvide perioden for tråling slik at vi får med både de som svømmer ut “for tidlig” og etternølerne, sier Myksvoll. 

Sjøørreten er hardt rammet av lus 

Også på sjøørret har forskerne funnet så mye lus at de konkluderer med at lakselus vil ha stor negativ effekt på sjøørret i mange områder. 

– Situasjonen for sjøørret er i praksis den samme som vi har sett de siste årene. De har mye lus på seg, og siden de også har litt annen livssyklus enn laks, rammes de også hardere, sier Nilsen. 

Voksen sjøørret oppholder seg ofte lenge i områdene der det er mange oppdrettsanlegg og dermed også mye lus. Villaks derimot, svømmer “bare” gjennom disse områdene. 

På Sørlandet gjøres det bare undersøkelser ved Flekkefjord, der ble det registrert få lus. 

– I alle de andre områdene vi har undersøkt, har vi observert høye lusepåslag på sjøørret, og spesielt mye i den nordlige delen av Trøndelag, sier han. 

Lakselusovervåkingen gir viktig informasjon 

Resultatene fra overvåking av lakselus på vill laksefisk gir viktig informasjon som brukes i rådgiving om miljøeffekter av fiskeoppdrett og til risikovurderingen av norsk oppdrett. 

– Konkret bruker vi disse dataene til direkte rådgiving basert på observasjonene, sier Myksvoll.  

– I tillegg bruker vi observasjonene til å kalibrere lakselusmodellen, altså sjekke hvordan smittepresset i modellen passer med virkeligheten. Modellen gjør oss i stand til å beregne hvor det er høyt smittepress på villaks, sjøørret og sjørøye. 

Varsler spredning av lus 

Resultater som viser spredning av lakselus de kommende dagene, blir delt ukentlig på lakselus.no slik at oppdrettere og andre interesserte kan se hvordan smittepresset fra lakselus utvikler seg. 

– Modellen som vi bruker til å beregne lakselus er den samme som vi bruker til å beregne for eksempel spredning av giftige alger, men med andre biologiske faktorer, sier Myksvoll. 

Kan ikke dekke hele kysten med feltarbeid 

Siden Norge har en lang kyst, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre feltarbeid som dekker alle områder og fjordarmer. Derfor bruker forskerne modeller slik at de kan fylle “tomrommene”: Feltarbeidet er en del av valideringen av modell-resultatene. 

– En kan si at feltarbeidet gir et veldig lokalt bilde av situasjonen, mens modellene gir et mer helhetlig bilde. Vi ser også på om det vi finner i felt stemmer overens med det som kommer fram i modellen, slik at vi får validert at modellen gir riktige resultat, sier Myksvoll. 

– Stort sett er det bra overlapp, samtidig som modellen i tillegg fyller inn informasjon mellom observasjonene. 

Bruker lusetall fra oppdretterne 

Modellen beregner hvor mange lus som slippes ut fra hvert oppdrettsanlegg langs kysten.  

– Oppdretterne teller jevnlig hvor mange lus de har på fisken sin, og rapporterer dette til forvaltningen. Disse tallene bruker vi i våre beregninger, sier Myksvoll.  

– Vi er helt avhengige av god kvalitet på lusetellingene i anleggene for at beregningene våre skal bli gode.  

Når de har lagt disse dataene inn, vet forskerne hvor mange lus som blir produsert i hvert anlegg. I tillegg bruker de bl.a. biologisk kunnskap om lus, og i tillegg en strømmodell. 

– Det er strømmen som avgjør hvordan lusene sprer seg utover, og akkurat hvor de er når de er i den smittsomme fasen der de an feste seg på fisk, sier hun. 

Hva viser lakselusmodellen i vår? 

Spredningsmodellen for lakselus har i løpet av mai måned og tidlig juni indikert en økende tetthet av unge lakselus (kopepoditter) flere plasser fra Vestlandet til Trøndelag. Først i Boknafjorden og i mindre deler av Hardangerfjorden. Senere også langs hele kystområdet.  

Først i august er dataene fra årets feltarbeid klare til å bli sammenlignet med resultatene fra modellen. 

– Da kjører vi hele modellen på nytt, og sjekker hva resultatene fra feltarbeidet viser når de sammenlignes med resultatene fra modellen, sier Myksvoll. 

Om overvåkingen av lakselus på vill laksefisk 

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (OK program 102034) og Nærings- og fiskeridepartementet. Målet med overvåkingen er å få robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområdene for akvakultur. 

Referanse 

R. Nilsen, m.fl., Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2025 — Fremdriftsrapport til Mattilsynet, Rapport fra havforskningen 2025-45.