Å finne nye, tette flatøstersbanker gjør noe med humøret. Bare spør havforsker Stein Mortensen. Foto: Lars-Johan Naustvoll / HI
Publisert: 18.06.2025
– Vi har nettopp funnet to nye og tette flatøstersbanker i Agder. Slik østersbunn er en sjelden naturtype, så selv om feltene ikke er veldig store, er dette godt nytt sett med europeiske øyne, sier havforsker Stein Mortensen.
Sammen med HI-kolleger kartlegger han østersbestander og sjekker skjellenes helsetilstand langs norskekysten. I år får faste stoppesteder i Agder, Rogaland og Vestland besøk.
– Norge og Sverige har de siste intakte, sykdomsfrie og uhøstede flatøstersbestandene i verden, så dem må vi ta godt vare på, sier Mortensen.
Video: Mats Bøgwald /HI
I resten av Europa er flatøstersbestandene kraftig redusert av to parasittsykdommer – bonamiose og marteiliose.
– Østernæringen i Europa har flyttet skjell ukritisk rundt, og særlig bonamiose er spredt mellom dyrkingsområder siden slutten av 1970-tallet. Den ene bestanden etter den andre har bukket under, for sykdommen gir høy dødelighet i tette bestander, og kan ikke bekjempes når smitten først er der, sier Mortensen.
I dag finnes det ikke friske skjell igjen i Mellom-Europa. De som restaurerer flatøstersbestander, blant annet i Nederland, er derfor avhengig av å importere friske skjell fra Norge.
– Norge har et særlig ansvar for å ta vare på de friske bestandene, og derfor er det så flott å oppdage nye flatøstersbanker. Hvis vi verner om disse tette bestandene, kan vi fungere som en «bank» for fremtidig oppdrett og restaurering av arten. Funnene i Agder er litt som å ha fått friske innskudd i banken, sier Mortensen.
Se også denne saken: Vil verne norske flatøstersbestander | Havforskningsinstituttet
Havforskerne har også sjekket statusen på stillehavsøstersen på faste stasjoner i Agder.
Stillehavsøstersen hører ikke hjemme i Norge, og er derfor sterkt uønsket.
– En viktig grunn til at vi overvåker denne arten, er at vi ikke ønsker massive gytinger som kan spre arten nordover, sier Mortensen, og legger til:
– Ved å overvåke jevnlig kan vi bedre forstå dynamikken i utbredelsen.
Mens det er mye ung stillehavsøsters i Oslofjorden, har rekrutteringen til arten vært dårlig i Agder de siste årene.
Årets kartlegging bekreftet trenden.
– Vi fant bare noen få yngel fra 2024. Bestandene i Agder er dominert av store, gamle østers – noen av dem skikkelige monsterøsters. Det er ikke uten grunn at de største skjellene kalles «pied de cheval» på fransk. Det betyr hesteføtter, og stillehavsøstersene i Agder kom i alle fall opp i skostørrelse 43, sier Mortensen.
Stillehavsøstersen kan anses som både ressurs og miljøutfordring – eller som «en fest og en plage», for å bruke Mortensens ord.
Arten er en delikatesse som kan høstes og spises. Samtidig er den altså formelt uønsket fordi den står på fremmedartslisten.
I områder med høy tetthet kan den danne strukturer som ligner på rev, og som endrer det naturlige habitatet. Derfor er den en miljøutfordring.
– I Agder fant vi noen steder revdannelse helt oppe i fjæresonen, gjerne blandet med blåskjell og enkelte flatøsters. Andre steder fordeler artene seg mer, med stillehavsøsters grunnest og flatøsters litt dypere, sier Mortensen.
Mortensen mener at stillehavsøstersen per i dag ikke truer det biologiske mangfoldet i våre farvann.
– Det kan likevel tenkes at den kan bli en trussel i fremtiden, og derfor er det viktig at vi overvåker utbredelsen av arten, sier han.
Etter «det blide Sørland» er Vestland neste stoppested for forskerne.
– Vi skal gjøre en kartlegging blant annet på Bømlo og ved Lindås for å sjekke at helsetilstanden er som den bør være. Vi ønsker også å forsikre oss om at stillehavsøstersen ikke har fått skikkelig fotfeste så langt nord, sier Mortensen.